Du og jeg og en pakke sigg. Det er egentlig alt jeg trenger. Mange snakker om rikdom og status og forfremmelser og forlovelser, men jeg trenger ikke så mye jeg, ikke egentlig. Kanskje en venninne, en pakke sigg, et hav av samtaler og vitser, en bro, et gjemmested, to strikker i håret og en sensommeraften….
Det var noe med regnet, det visste hun. Et slags tilbakeblikk kanskje, til da pappa fortsatt levde og de teltet i hagen en sommerkveld. Den trommende lyden på teltduken i det himmelen åpnet seg, og panikken som spredte seg i magen da lynet flerret gjennom himmelen – så nær, så nær. Men pappa var der,…
vi ejer tiden, sier noen, i alle fall Karl Johans gate, men jeg er snart niogtyve og trodde at jeg skulle ha kjent hele verden før jeg fyller tredve minst reist til tre kontinenter samtidig som jeg studerte og ble best i alt eller noe for hva har jeg egentlig oppnådd liksom når venninna mi er skuespiller og…
Kanskje en ønskedrøm… for jeg skriver alltid om håpløs kjærlighet og vennene mine spør meg om hei, går det bra med deg og selv om jeg svarer ja ser jeg de misbilligende blikkene, for de tror ikke på meg og mange lurer på hvem han eksen egentlig er, eller kanskje hvem jeg skriver til for…
Alle mine venner er drita.. synger Snakehips og de pleier å sette på remixen på vors, men jeg liker best den ordentlige versjonen, den er mer ekte på en måte hvis man kan snakke om ektehet på musikk på samme måte som diamanter og det kan man og jeg blir også ensom noen ganger. Men…
Livet går sin vante gang. Det er mellom fire- og femogtyve dager siden jeg brøt mitt selvpålagte alkoholforbud. Jeg burde kanskje reflektert over hvordan det har gått og hvordan det har vært og hva som skjer med både kropp og sinn når man velger å møte byen uten promille litt tidligere enn dette, eller bare generelt, men…
Ingen trenger å få vite det… hvisker jeg inni meg og kanskje du skjemmes eller noe sånt siden det er meg det er snakk om og du sa jeg ikke var god nok til meg kanskje en gang eller flere og til alle gutta eller noen for du sluttet å prate med meg for lenge…
Miniatyr-versjonen. I går så jeg på den aller første episoden av Sex og Singelliv. Du vet, der de uanstrengt sprader rundt i alt for høye Manolo Blahniks, praier gule taxier i flotte kjoler, drikker drinker servert av transvestitter og alle har flotte jobber og en full bankkonto og et kynisk hjerte. Carrie skriver om at kjærligheten…
Forelska i noe(n). Våryr er ikke et ordentlig ord, tror jeg, for hvis jeg slår det opp på internett så kommer det bare opp «lam», og jeg er ikke en sau for jeg har ikke krøllete hår, men jeg tror jeg er våryr som i glad og ikke våryr som i småregn, for i kveld…
Alle er det, vet du. André Bjerke sa det en gang i et av mine favorittdikt, det heter Berceuse og jeg oppdaget det i et Nemi-blad for lenge siden tror jeg, jeg satt på pikerommet og jeg hadde hele universet selvlysende i taket og leste med store øyne, diktet med stor D og det handler…
Du vet hvem du er… og jeg kunne ønske du visste akkurat hva jeg tenker om deg, for jeg titter inn på Instagramprofilen din støtt og stadig selv om jeg ikke følger deg, jeg tør ikke det, men du aner ikke hvor vakker du er og jeg tipper at du har minst tusen forelskelser på…
Vi som aldri helt når opp. «Generasjon Prestasjon» kalles de, de som er litt yngre enn meg, de som vokser opp nå, de går på ungdomsskolen eller videregående og ser på Skam, ikler seg merker de ikke har råd til men som foreldrene kjøper, de har knapt rukket å kysse det andre eller samme kjønn…
Drømmen til en håpløs romantiker. Tenk om livet mitt hadde vært som på TV og dette var nøkkelen til mitt hjerte og du bare klipte den av med brekktang eller hva det enn heter, siden vi gikk forbi dette stedet en gang og jeg nevnte at jeg synes det var et fint symbol det der,…
Den eviglange festen. Singel med fulltidsjobb i Oslo er dyrt. Hella dyrt. Og jævlig morsomt. En evig strøm med alkohol og tilfeldige bekjentskap og one night stands. Fra januar frem til nå har det minst tre ganger i uka enten eller både vært fancy-ass drinker på Pigalle, Fuglen, Perla, No.19, Torggata Botaniske og low-key pils på Peloton,…
Den luftløse dampen innhyller henne. Hun står på broa, den hvite, leker gjemsel med skyggene. Tåken omfavner henne, et kjærtegn fra tiden hun en gang glemte. Bleke kontraster. Og hun tenker. På livet og det som en gang var men ikke er. Og ensomhet. Et liv er en tilfeldig stabel av legoklosser, et sammensurium av…