2018 er godt i gang, og jeg er på stadig jakt etter nye sanger som kan beskrive følelsen jeg har i kroppen. Sanger kan ofte beskrive det tankene ikke klarer å tenke. Føle det jeg glemte at jeg følte. I går var jeg på First Aid Kit i Oslo Spektrum. Der fant jeg den ene sangen. Den ene sangen, som skal få lov til å være min i alle fall for noen uker. For hvorfor gjør jeg dette hver eneste gang, når jeg vet hvordan det ender?
Jeg har liksom glemt dette lille, søte bandet med sterke stemmer fra nabolandet. I går husket jeg hvorfor jeg alltid har likt søstrene. De spilte noen låter fra det nye albumet sitt, «Ruins», og dette er herved min nye favorittlåt. Hør, syng, nyt!