"I laugh when I'm with friends, but I cry when I'm alone" - Life of Oslo
Tanker

«I laugh when I’m with friends, but I cry when I’m alone»

[soundtrack: 070 Shake]

Ni av ti på ekstrovertskalaen.

Hver eneste personlighetstest jeg tar viser meg at jeg er en av de fire prosentene som er avhengig av å ha andre mennesker rundt seg. Energi. Mennesker er min rus, vel, mennesker og alkohol da, det er min rus. Nettopp derfor er det akkurat helt riktig at Oslo viser seg fra sin beste side og jeg har ti nye venner allerede. Ti nye venner å le med, danse med, bade med, røyke sigaretter med, spise sukkerspinn med, sjekke opp gutter med.

Ti nye venner som aldri har sett meg gråte.

Jeg gråter jo aldri, bare når jeg er alene og jeg tenker på alt det jeg ikke har. Alt det jeg ikke er. Alt det som aldri vil bli.

Men jeg gråter jo aldri.

Bare når jeg ser meg i speilet og det plutselig går opp for meg hvorfor noen aldri vil elske meg. Stygg. Bare når jeg ligger alene og han jeg ikke husker allerede har gått og den kjærligheten som var så levende kvelden før allerede har visnet og jeg innser at det er på tide med en ny tur til Olafiaklinikken. Verdiløs. Bare når jeg ligger alene en søndag kveld og innser at jeg allikevel ikke var så morsom på søndager. Kjedelig. Bare når jeg tar trikken bare for å ta bussen bare for å ta t-banen bare for å høre på musikken som setter livet mitt på plass.

Jeg gråter jo aldri.

Min sterkeste egenskap er at jeg ler høyt, høyt og mye. Særlig etter to glass vin og fem øl og hørte jeg noe om sambuccashots og er det enda en god egenskap jeg har så er det at jeg kan balansere et ølglass på det over gjennomsnittet flate hodet mitt og spesielt lage en dansende dokø av fremmede på Angst.

Jeg ler alltid.

I alle fall når jeg er sammen ti nye venner og jeg har drukket femten øl og støvet i hodet endelig har lagt seg.

Flukt.

Life of Oslo By Life of Oslo, 7. august 2018 Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

- Om -
Bare en Oslo-blogg.
Mitt lille hjørne av internett. Her får du lese små historier om hverdagen og store tanker om kjærligheten, krydret med mine favorittsteder i denne byen jeg setter så høyt. Og jeg? Jeg heter Thea, er 30 år og har grodd fast på Grünerløkka. Utdannet siviløkonom, men drømmer om å bli forfatter når jeg blir stor. Stolt medlem av SnapKollektivet, elsker hip-hop og Elvis Costello.
Signature
- Følg meg -
– Siste innlegg –