jeg hadde de røde skoene på du vet, de jeg kjøpte i New York og du hadde et blått skjerf i hånda og du smilte, litt sånn skjevt og jeg savner deg.
og jeg sover på sofaen for selv om det kanskje er to år og tre måneder siden så er det nesten som at du hjemsøker meg du er en skygge i hodet mitt og selv om jeg solgte senga vi delte den gangen så får jeg fortsatt ikke sove uten deg (har jeg sagt at jeg savner deg?).
man trenger ikke alltid å ha alt helt klart for seg livet er i blant litt gjennomsiktig eller vanskelig å skue på mange måter (noen kaller det å famle i blinde men jeg kaller det å famle i ubevisstheten) og det er i orden det men jeg trodde jeg trodde liksom det skulle bli oss da egentlig.
Og i en annen virkelighet hadde vi kanskje hatt barn nå siden det er sånn man gjør når man blir voksen og livet er sånn flott og helt normalt og det var jo ikke sånn jeg ville at livet skal bli, men det betyr ingenting.
For jeg savner deg.
By Life of Oslo, 6. oktober 2016
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
