Tanker

JEG HAR DET BRA

«Har du det bra eller?»

Eventuelt «har Thea det bra eller», for innimellom er det flaut å spørre direkte og jeg skriver bare triste greier, vet du, men JEG HAR DET BRA!

Trist er lettere enn glad er lettere enn morsomt og jeg skriver store ting ut av små greier jeg kanskje tenker på to ganger eller snakker med noen om en fuktig kveld og siden alle andre er så jævla perfekte og blide hele tiden så tenker jeg at det kanskje burde være rom for å skrive litt trist også, sånne ting som singel [sett inn kjønn] i midten-slutten-av-tyve-eller-litt-over-tredve-til-og-med-femti folk i Oslo tenker på.

Men alle spør om jeg har det bra og jeg skriver ikke triste ting hvis jeg er trist, sånn som man leser på Facebook innimellom der det står «åååå hjertet knust» uten å utdype hvorfor bare sånn at noen skal spørre, men jeg vil helst være i fred.

Og jeg blir glad av at du bryr deg, at du spør, at du lar meg være i fred og ikke minst at du leser det jeg skriver, og jeg blir glad av at det regner på sommeren så alt det grønne bare lukter sterkere, og jeg blir glad av grove vitser, sånn som den jeg hørte i lunsjen i dag, jeg skal ikke gjengi den her, jeg skal ikke det, men jeg lo. Jeg blir også glad når barn hopper paradis og latteren triller på samme måte som klinkekulene jeg hadde da jeg var liten, eller når det er sol på uteserveringen på Youngstorget og jeg har øl og en kompis å fortelle historiene jeg har opparbeidet meg gjennom mange år med fest og fyll og glede, eller når jeg fjaser rundt med søndagsklubben for å sjekke opp menn som er langt utenfor min liga, eller bare av å gå på jobb innimellom og lyden av trikken opp Løkka.

Akkurat nå føler jeg at jeg må skrive at jeg er glad at jeg har det bra og at jeg kanskje burde være morsommere, sånn så jeg skal slutte å si «jo jeg har det bra altså, jeg skriver bare triste greier når jeg tenker og jeg tenker altså er jeg glad, og alt handler ikke om meg, kanskje derfor jeg ikke signerer med fullt navn, med unntak av når jeg er i Det Nye og skryter av Oslo».

Og aprikos så gjorde det meg glad også.

 

Share on Facebook0Tweet about this on TwitterEmail this to someone
Life of Oslo By Life of Oslo, 15. juni 2016 Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
  • 2
2 Comments
  • S.S.
    30. juni 2016

    Nei, tror ikke du har det. Ikke i den bydelen. Og hvis det ikke er i den så er det i en av de andre.

Comments are closed.

- Om -
Bare en Oslo-blogg.
Mitt lille hjørne av internett. Her får du lese små historier om hverdagen og store tanker om kjærligheten, krydret med mine favorittsteder i denne byen jeg setter så høyt. Og jeg? Jeg heter Thea, er 30 år og har grodd fast på Grünerløkka. Utdannet siviløkonom, men drømmer om å bli forfatter når jeg blir stor. Stolt medlem av SnapKollektivet, elsker hip-hop og Elvis Costello.
Signature
- Følg meg -