sola glimter gjennom sprekkene i persiennene på soverommet, jeg glemte visst å lukke de igjen, men det gjør ikke noe for jeg liker egentlig når sola glimter gjennom sprekkene i persiennene. null nye varslinger på telefonen, ikke rart kanskje for det er null nye mennesker som tenker på meg klokka tjuetrefemtini en tirsdags kveld. det stopper meg ikke fra å runde jodel instagram twitter tinder facebook messenger. alarmen går, jeg våkner til P2 07:59 hver morgen siden jeg er sekstito år gammel og det hadde visst ikke skjedd så mye i verden heller, bare en flystyrt og noen minneord siden folk dør hver dag og jeg åpner snusboksen og anerkjenner at jeg må kjøpe ny, men jeg har en reserve i kjøleskapet så da kan jeg like gjerne sette på kaffen også.
jeg vil ikke ha følelser jeg vil ha tacos står det på kaffekoppen og jeg bytter ut snus en med snus to og begir meg ut på kommentarfeltenes forferdeligheter. det gjør noe med meg å lese så mye hat, jeg tror ikke jeg blir resignert, men mer fascinert over at det går an å hate så mye og så hater jeg visst de som hater så mye så da var det plutselig gjort da.
to timer senere og jeg har brukt femtifem kroner på hay day og jeg har drukket tre kopper kaffe og snust opp reservesnusboksen betyr det at jeg skal stå opp nå neida verden kan vente, men ingen venter på meg.
snart er det helg.
By Life of Oslo, 1. august 2018
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
