Singelliv

Sex og singelliv

Miniatyr-versjonen.

I går så jeg på den aller første episoden av Sex og Singelliv. Du vet, der de uanstrengt sprader rundt i alt for høye Manolo Blahniks, praier gule taxier i flotte kjoler, drikker drinker servert av transvestitter og alle har flotte jobber og en full bankkonto og et kynisk hjerte. Carrie skriver om at kjærligheten i New York er død og at jenter må ligge på samme måten som gutter og sånn som folk bryr seg om og gledelig leser. Det høyeste målet er et forhold, mannen med stor M, Mr.Big eller Aiden, take your pick, men middelet er det vi elsker, glorifiserer, livet med stor S: Singellivet. Den evige utopi. Vi digger det, spiser det opp og alle tror at det å være alene, det er best i verden, særlig de med en eller en annen halvdel drømmer seg til det store eplet eller lille Oslo og den totale frihet.

Så. Denne er til deg. Du. Med kjæreste du legger deg ved siden av hver kveld, en armgrop som er bare din, tacokvelder med andre par som hovedaktivitet og loppemarkeder og flettede hender på dagtid. Du, som har funnet det ekte, med sokker på gulvet og krøller i ermet og bankende hjerte. Du, som savner singellivet HELT sykt for det var så kult den gangen du var alene som toogtyveåring og kunne ligge med hvem du ville, men ikke nå lenger, så du lever gjennom dine single venner, graver i deres spennende sexliv og flaue historier siden du ikke har noe å dele, du som låner venninna di sin Tinder bare fordi det er SÅ morsomt å se alle mennene du aldri får ligget med og herregud, må alle klatre på fjellet med ski på beina. Du som drar ut på byen for å flørte litt og du har en mann som drar ut på byen for å flørte litt, han snakket nemlig med meg i hele kveld, øyekontakt og tilfeldig berøring, naturligvis så jeg for meg sengeaktivitet denne kvelden, men det er du som får. Denne er til deg.

Nyhetsflash:

Det er ikke så jævlig fett å være singel.

Jeg lever osloversjonen av Sex og Singelliv, bare fjern sexen og legg på skuffelsen. Knuste forventninger og falsk kjærlighet i hvert lille øyeblikk. Gamle converse heller enn stiletter. Frekke gutter i stedet for stilige menn. Skitne bakgater med hurtigmatrester, urinflekker og knuste flasker. Kleine meldinger badet i alkohol. Søvn på baderomsgulvet. Dette er mitt liv:

Jeg ligger aldri. Sånn helt seriøst, er jeg heldig skjer det en gang i kvartalet. Som regel hvis jeg lufter mine skuffelser på området, får jeg slengt tilbake «Det er jo ikke noe problem for jenter å få ligge da, hallo». Men jo. Det er det. Ikke belær meg, for jeg vet. Jeg har prøvd.

Jeg sender meldinger til ukristelige tider og får aldri svar. Gjerne noe halvflaut, men kryptisk åpenbart, sendt med ett lukket øye og høye forventninger (kun matchet av et skyhøyt promillenivå). Svaret, om jeg i det hele tatt får et, er ofte «Ja, det får vi til», et svar som renner ut i sanden som timeglasset av min biologiske klokke. Ofte får jeg rett og slett et «Nei, Thea». Ikke mer. Ikke mindre.

Jeg kan gjøre hva jeg vil. Alene, som regel, for der jeg har all verdens tid, har venninnene filmdates og kjærestekveld og middager. Du i forhold, har du prøvd å ringe din single venninne for å avtale tid? Som regel kan du ringe 18:59 og møtes 19:03. Ikke tenk på det.

Sære vaner blir til evig virkelighet, for jeg bor alene og har ingen å ta hensyn til, så jeg får ikke sove med mindre det er på sofaen, jeg drikker melk rett fra kartongen, jeg sitte-dusjer, du vet, dusjer sittende så slipper jeg å se meg selv i speilet (hvis det er før utgang er det med en øl i hånda), jeg har alltid en åpen rødvinsflaske stående, og jeg setter i blant på romantisk musikk, tenner stearinlys og legger meg i senga og gråter. Neida. Joda. Men apropos rødvin.

Alkohol da. Hei, ja. En kveld på byen fortoner seg gjerne slik:

Melding til singel venninne 1:

img_7692.jpg

Singel venninne 1: Møtes om femten.

To jenter, mange drinker, mye latter, blikk som flakker ut over lokalet. Noen menn, de fleste gutter, ingen interesse, vi går videre, samme historie, vi sender noen meldinger til våre utvalgte, men får ikke svar før i morgen. Singel venninne 2 kom
mer. Vi snakker om hvor jævlig kjærligheten kan være, hvor mange dager det er siden sist (femtitre dager as we speak), hvem vi er forelska i nå uten å kjenne dem, hvilke historier vi skaper uten grunnlag krydret med noen halvflaue Tinderdates turned ligg. Litt om politikk. Mye om gutter. Singel jente 1 blir skyflet hjem i taxi, for mange dyre drinker. Singel jente 2 blir med på nattmat. Kebab og Skam på Mediterranean. Jeg vakler hjem, klærne rives av i kronologisk rekkefølge: Sko, bukse, truse, genser, singlet, sokker. Macen ligger på senga, men ingen mann. Derfor blir det Løven
es Konge eller Brødrene Løvehjerte eller Titanic når jeg kommer hjem. Paracet og cola når jeg står opp. Frenetisk swiping gjennom gårsdagens meldinger og nye matcher. Og om igjen. Og om igjen. Og kjærligheten finnes ikke på byen, eller på Happn, eller i vennekretsen (for der er alle brukt opp), eller på jobb.

Hvor faen er Oslos Mr.Big?

Hjertesukk.

Jeg gir opp. Anal-Thea har tatt kvelden, slettet datingapper, sluttet å lete.

Føkk it.

Så du i forhold. Rull deg over på hans side av senga, ta et godt tak rundt mannen i ditt liv. Her er det ingen å finne.

Share on Facebook0Tweet about this on TwitterEmail this to someone
Life of Oslo By Life of Oslo, 27. april 2016 Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
  • 2
2 Comments

Comments are closed.

- Om -
Bare en Oslo-blogg.
Mitt lille hjørne av internett. Her får du lese små historier om hverdagen og store tanker om kjærligheten, krydret med mine favorittsteder i denne byen jeg setter så høyt. Og jeg? Jeg heter Thea, er 30 år og har grodd fast på Grünerløkka. Utdannet siviløkonom, men drømmer om å bli forfatter når jeg blir stor. Stolt medlem av SnapKollektivet, elsker hip-hop og Elvis Costello.
Signature
- Følg meg -
– Siste innlegg –