Tanker om kjærlighet

Singellivet del 2 478

Alt som er gjort er glemt.

Singel. Tredve. I Oslo.

Singel.

En gang i livet jeg var jeg ny i gamet, seksogtyve, jeg lo, lekte, skrev tekster om uoppnåelige menn, tørke i Oslo, sex&singelliv Oslo-versjonen (du vet, den med klamydia i baklomma og snakkes aldri), lå med menn jeg aldri hadde sett før, klinte med jenter på dassen på Jaeger. Jeg elsket det. Jeg hatet det. Livet var mitt.

Nå, fire år etter, har skuffelsene stablet seg høyere enn madrassene til prinsessa på erten, og jeg er like støl kan man kanskje si, eller lei. For der jeg før kunne le det bort og tenke at dette har jeg godt av, siden jeg i fem år pakket meg inn i en falsk trygghet i førtinikvadraten – oss to, og når jeg endelig var ute ville det kanskje ikke være å ille å bli kjent med meg selv liksom. Nå er jeg så godt kjent at jeg har lyst til å slå opp. Med meg selv. Med alle jeg møter. Med den gryende kynismen.

Tiltaksløs sveiper jeg Tinder, de samme mennene, de samme bildene, den samme, motløse følelsen. Desperat sender jeg meldinger til de som gir meg det minste hint om noe som helst, det trenger ikke være mer enn et smil, intenst, og jeg hører aldri noe mer.

Jeg er blasert, som alle andre i denne byen, og det er ikke vits i å starte noe for det blir aldri noe av uansett. Alle har med seg flere lass bagasje de ikke ønsker, tør, å sette fra seg, og det er umulig å treffe den rette. Akkurat nå ville jeg vært heldig hvis jeg hadde truffet Mr. Convenient.

Det er kanskje for sent å få tilbake uskylden? Singel-uskylden, den naive forventningen om spenning rundt ethvert gatehjørne, latteren, pikekyss og whiskey-rus, den tiden da alt var forferdelig vakkert, en storm i champagneglass.

Men kjærligheten da? Den dype, uforbeholdne, vet du. Skal jeg tro det jeg sier til mitt eget speilbilde når jeg står i dusjen hver morgen, eller det jeg hvisker til meg selv før jeg sovner på sofaen, så får jeg den aldri.

Faen.

Faen.

Hvorfor finnes det ikke en sang for denne følelsen?

Share on Facebook21Tweet about this on TwitterEmail this to someone
Life of Oslo By Life of Oslo, 9. oktober 2017 Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
  • 4
4 Comments

Comments are closed.

Om meg
Bare en Oslo-blogg.
Mitt lille hjørne av internett. Her får du lese små historier om hverdagen og store tanker om kjærligheten, krydret med mine favorittsteder i denne byen jeg setter så høyt. Og jeg? Jeg heter Thea, er 30 år og har grodd fast på Grünerløkka. Utdannet siviløkonom, men drømmer om å bli forfatter når jeg blir stor. Stolt medlem av SnapKollektivet, elsker hip-hop og Elvis Costello.
Signature
Følg meg her:
Kategorier
Siste innlegg