Life of ...

Thea. 30. Singel.

Så frekk jeg er som aldri har introdusert meg ordentlig.

Denne siden har vært mitt lille internett-barn siden vinteren 2012. Da jeg kom hjem fra utveksling i Frankrike, innså jeg hvor mye jeg elsket Oslo, og jeg ønsket å gjøre mitt for at andre skulle dele denne kjærligheten. I utgangspunktet ville jeg være anonym, særlig på Instagram, sånn at byen min kom i fokus. Det skulle aldri handle om meg. Fem år har gått, og det som skulle være et nettsted med tips og triks har utviklet seg til å bli en slags dagbok. Åpen for alle.

Har jeg noen gang sagt hei?

Nå er siden fylt av tekster og tanker, noen småtips, noen favoritter, og jeg har innsett at jeg vil ta en større del i dette lille jeg har skapt. Så nå, etter fem år, sier jeg «hei».

Mitt navn er Thea. Jeg har nettopp fylt tredve år, er singel og bor på Grünerløkka. Jeg har også lært at du aldri skal starte en søknadstekst med denne informasjonen hvis du skal søke ny jobb, men på et vis definerer det meg stadig.

Okei. Nå har vi kommet så langt. Da tar vi det formelle: Jeg er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Startet rett etter videregående, og turte å reise til Lyon ett semester. Så begynte jeg med arbeid, åtte til fire, og nå er jeg ansatt som markedsanalytiker i FINN.no. Det er gøy! Ellers driver jeg med bransjegreier og skal være konferansier, aka snakke høyt foran 200 mennesker, på Markedsanalysens Dag på Vulkan. Hei, nerver.

Kjærlighet er det jeg er best på.

Jeg har vært i tre forhold i livet mitt, hvorav det siste endte med det store ordet «samlivsbrudd». Siden det har jeg bodd alene, noe jeg helt sikkert har godt av, men som kan få meg til å tro at jeg er på vei til å bli gal i blant. Særlig når jeg snakker med mine halvdøde planter. Ellers er livet som aleneboer veldig fint om dagen, og jeg har klart å klamre meg ut av et års langt kjærlighetssorg / semi-knekk i selvtilliten. Nå vil jeg egentlig bare være alene, og det er da jeg trives aller best i livet.

Alt jeg skriver om er kjærlighet, alt jeg tenker på er kjærlighet (nesten, da). Kanskje jeg kan kalle meg kjærlighetssorgsekspert? Jeg har i alle fall kronisk hjertesmerte, en slags ubevisst følelse som alltid er til stede uansett sivilstatus. Sånn har jeg vært så lenge jeg kan huske.

Jeg kan ofte bli forelsket i mennesker jeg ikke kjenner, på gata, på 30-bussen, i kaffekø, fra Internett. Har jeg fortalt om den gangen jeg sendte en instacrush-melding til Alexander Fallo? Kanskje ikke. Kanskje jeg aldri skal fortelle om det heller. De gangene jeg ikke har kronisk kjærlighetssorg er jeg i alle fall forelsket i fremmede. PS: Jeg liker både jenter og gutter.

Skrivedrømmen.

Forfatter. Det har vært drømmen så lenge jeg kan huske. Et særdeles sterkt minne var en gang jeg skrev en veldig skummel fortelling. Læreren skulle lese alle tekstene høyt i klassen, og så skulle vi få gjette hvem som hadde skrevet hva. Da teksten min var ferdig lest, var det en i klassen som sa «Den må være Thea sin, for den er så bra». Etter det tenkte jeg «åh, forfatter, det vil jeg bli». Så møtte jeg på en norsk-lærer på ungdomsskolen som knuste den drømmen, og siden da har jeg ikke turt å drømme mer.

Takket være denne rare siden, og deres fine meldinger, våger jeg stadig oftere å fantasere om å skrive på ekte.

Jeg er aldri god nok.

Ofte har jeg tanker om ting jeg vil gjøre, få til, si, skrive, men like ofte begrenser jeg meg selv. For jeg er aldri god nok, aldri flink nok.  Negative tanker om egne evner kan spise meg opp i blant. SnapKollektivet har hjulpet meg med å ikke tenke så dumt om meg selv. Der kan jeg snakke direkte med et par tusen mennesker om disse tankene, og få vite at jeg faktisk ikke er så ille som jeg selv skal ha det til. Som oftest er jeg min egen, verste fiende. Hva er vitsen med det, egentlig?

Andre ting jeg liker er Toffin, fotball (å spille, ikke se på), søstern min, å danse, venner, å skrive fine lister, bøker, internettgreier, tekniske duppeditter, klær, feminisme, lese nyheter, men ikke kommentarfelter, snakke om politikk når jeg er full, rap og hip hop, ting som glitrer, lyslenker, lukten av kokos, snus, gatekunst, yoghurt med knust knekkebrød og Angst bar. Jeg tror at jeg er ganske snill, og innimellom er jeg morsom, og jeg liker de fleste mennesker. Jeg klikker alltid på linker jeg ikke burde klikke på, særlig hvis det står «inneholder sterke scener» og vil ha, men tør ikke ta, ring i nesa. Ja, og så er jeg avhengig av iskaffe.

Nok om meg. Hvem er du?

 

 

 

Share on Facebook29Tweet about this on TwitterEmail this to someone
Life of Oslo By Life of Oslo, 20. oktober 2017 Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
  • 2
2 Comments
  • Silja Germeten
    16. november 2017

    Hei Thea,
    Jeg synes du skal fortsette å skrive. Ungdomsskolen er du ferdig med for lengst.
    Jeg heier på deg.

    • Life of Oslo
      16. november 2017

      Åh tusen takk, Silja! Det betyr utrolig mye – spesielt når det kommer fra deg <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om meg
Bare en Oslo-blogg.
Mitt lille hjørne av internett. Her får du lese små historier om hverdagen og store tanker om kjærligheten, krydret med mine favorittsteder i denne byen jeg setter så høyt. Og jeg? Jeg heter Thea, er 30 år og har grodd fast på Grünerløkka. Utdannet siviløkonom, men drømmer om å bli forfatter når jeg blir stor. Stolt medlem av SnapKollektivet, elsker hip-hop og Elvis Costello.
Signature
Følg meg her:
Kategorier
Siste innlegg