I morgen skal jeg gå til jobb. Mine nye Huarache skal snøres fast, kameraet mitt skal pakkes i vesken og jeg skal gå. Dette lille ritualet har blitt en del av hverdagen etter at snøen smeltet og våren lurte seg tilbake til byen. Men i morgen skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort på den tjuefireminutter lange turen til jobb: Jeg skal stoppe ved Blå, ved Ingensteds, i Brenneriveien. Jeg skal klisjé-aktig knipse løs på den fine gatekunsten, de små strekene, de rare detaljene, og jeg skal smile. Jeg skal stoppe på Brenneriet, som jeg titter lengtende inn på hver gang jeg haster til jobb, og jeg skal drikke en kopp kaffe. Lese litt i Evig Søndag, du vet, den boken Linnéa Myhre skrev da hun sluttet å blogge, den jeg alltid har hatt lyst til å lese, men aldri tillatt meg selv å bruke tiden på. Titte på deg som haster forbi til jobb og skole og trening. Jeg skal puste, med magen, og starte dagen som et eventyr.