sommer bak gjerdet og jeg savner solstrålene og den flaue brisen som leker med krøllene i nakken min og lukten av nybrent kaffe på hjørnet blandet med en eim jeg har luktet to ganger tidligere men ikke får lov til å vedkjenne meg grusen knuser under skoene mine for jeg bruker Timberlands selv på sommeren…
“Du skal ikke bli med meg hjem?” … sa han, og den gylne ringen satt på fingeren, den kosteligste, men det er ikke så farlig for verden brenner og hjemme finner han bare en brukt vagina og tre barn, så hun jenta han traff på Mediabar er minst godt nok for i kveld. Men han…
Vinteren er her. Det er mørketid i Oslo og alt jeg ser om morgenen er mørke og alt jeg ser på vei hjem fra jobb er mørke, men også lys, og jeg sniker meg unna i kaffemøter med kunder som egentlig er venninner, alt for å få et glimt av kalde Oslo i lyset, for…
Heisekraner og Oslo S. Oslo. Byen ingen forlater før de har fått merker av den. Heisekraner og nye bygninger, glasshus og brostein på fortauet. Sene kvelder, kalde, mørke netter, blå morgener. Noen standhaftige bygjengere pakker seg inn i seg selv for å hindre at kulden siver inn i hjertet, vi rasker oss forbi hverandre uten…
Når drømmen blir et mareritt. “Alle mennesker er født frie“ sto det på Grünerløkka Barneskole, skrevet i tjukk, blå fargestift av små barnehender. Tegningen var møysom, temaet gjennomtenkt, en stor jordklode og hender i alle former og farger, hånd i hånd på tvers av menneskegrupper, for alle mennesker er født frie drømmer barna i Oslos bakgater…
Du får bare mine feil. Jeg lovet deg aldri stjerneskudd. Ei heller blomster eller bier eller en tidlig sommerdag. Jeg lovet deg aldri lukten av Botanisk Hage på høsten, fargene faller fra himmelen, men det var aldri det jeg sa, det var ikke en del av avtalen. Jeg lovet deg aldri barnelatter eller klinkekuler eller glitter og konfetti og…
Jeg gikk meg vill, og fant akkurat det jeg skulle. Sølvskoa på beina. Kameraet rundt halsen. En utradisjonell onsdag, dette er søndagsritualet mitt, men alle sier at onsdag er lille-lørdag og det er nesten sant. Jeg er alene, eller jeg pleier det, alltid alene, tankene mine er mitt eneste selskap, iblant regndråpene, noen ganger solstrålene, men alltid, alltid…
I mørket ved Blå. Hun passer på de små, de falne, de halve, de skitne bakgatene er hennes en sen septembernatt. Hun følger deg hjem, hun er der, overalt, når du tror du er alene, den nervepirrende veien gjennom Sofienbergparken lørdagen dømmekraften din var like beruset, like full av promille og sensommerrus som du. Du…
Oslo er gjemt i tårer, og vinduskarmen er min beste venn. Når det regner, så strømmer det, sies det på engelsk. “When it rains it pours”. Ordtaket får meg kun til å tenke på Rihannas bare rumpe og rødt undertøy. De siste dagene har allikevel klart å endre noe av tankegangen min, de kalde men…
En by full av liv. Hvordan lukter egentlig Oslo? Spørsmålet kom en sen kveld, den store overgangen til natt, Fuglen var stedet og vi lurte. Knestående i dyre drinker, luktesansen nummen, smakssansen dempet, konklusjonen tvetydig, rant ut i sanden som timeglasset og tiden og verden rundt. Jeg har ikke sluttet å undre, lukte, bruke den…
Eller urban jungel, om du vil. En av mine favoritt-hobbyer er å Urban Dictionarye noe (ja, det er et verb). For eksempel ting som “Urban Jungle”, ordtaket som klisjémessig dukket opp i hodet mitt da jeg skulle finne på noe å skrive om til et bilde av en elefant og et bilde av en panda. Urban Dictionary…
Med hjerter i asfalten og istapp i magen. Alene tråler hun gatene i slitte sko, de hun fikk i julegave fra storesøster den gangen de fortsatt snakket sammen. Nye sko og en medliden klem. Men det var lenge siden, ikke noe hun tenkte på nå lenger, hun kunne ikke det, klarte ikke. Hun hadde uro i kroppen, den…
Barnslighet trumfer alderdom. Voksne mennesker er kjedelige. Femti nyanser med grått, kaffeflekker og overtid. Utbrenthet. Alvorlighet. Regninger. Stress og magesår og ryggproblemer og bilturer til treningssenteret for å svette ved siden av femti andre, grå mennesker. Som liten så jeg opp til disse, gledet meg til å bli stor, voksen, til å ha full kontroll…
Der det er kaldest – det er der det varmest. Undergrunnen er kald. Vi haster forbi i morgenrushet, under bakken, forbi Grønland T-banestasjon. Mandagen lurer, paraplyene slås opp og ned, skal du ut eller inn? Menneskene presser seg frem, T-banen fylles til randen av stress og morgensvette, vi er allerede fem minutter for sent. Kontrollørene tripper,…
Bagateller, egoisme og kjærlighet. “Er alt bare bagateller?”. Hun kastet på hodet, det lyse håret hang løst i vinden, den søte angen fra Redken-sjampoen hun kjøper billig på nettet fulgte vinden i det hun snudde seg mot meg. De skarpe, blå øynene skar rett gjennom den kalde vårlufta. Vi gikk gjennom Frognerparken en søndag, som så mange søndager før, og…