Vinteren er her. Det er mørketid i Oslo og alt jeg ser om morgenen er mørke og alt jeg ser på vei hjem fra jobb er mørke, men også lys, og jeg sniker meg unna i kaffemøter med kunder som egentlig er venninner, alt for å få et glimt av kalde Oslo i lyset, for…
For jula varer helt til påskemarsipan. Jul i livet mitt varer fra den første, spede begynnelsen i oktober og hele veien til jeg ruller avgårde med en stjålet, full handlevogn med julemarsipan til halv pris. Det har aldri skjedd altså, men det er en av mine største, våte drømmer og jeg klarer ikke å la…
Ja til flere single søndager. Dagen derpå, bare at jeg ikke var ute i går, vanligvis rocker jeg dansegulvet eller baren eller tequilaen, men ikke i går, ikke i dag, jeg er alene, jeg bor alene, på hjørnet av Grünerløkka i min femtikvadrats perle, mitt eget gjemmested, jeg slipper ingen inn, med unntak av de…
Mot veggen i Apotekergata. Jeg har egentlig aldri helt forstått meg på motebloggere. Eller, jeg forstår dem litt, dette ønsket etter å bli sett, at andre skal se det jeg ser, å vise frem hvem jeg er i bytte mot røde hjerter og søte kommentarer. Jeg kan forstå det. Jeg gjør det selv. Innimellom. Hver gang…
Når drømmen blir et mareritt. «Alle mennesker er født frie« sto det på Grünerløkka Barneskole, skrevet i tjukk, blå fargestift av små barnehender. Tegningen var møysom, temaet gjennomtenkt, en stor jordklode og hender i alle former og farger, hånd i hånd på tvers av menneskegrupper, for alle mennesker er født frie drømmer barna i Oslos bakgater…
Første gang jeg ser meg. Her sitter jeg. Hjemme. Alene. Igjen. Nydumpa og forvirra. Men glad. Og lei. Og usikker. For kjærligheten skulle vinne over alt, og alt jeg har igjen er en ensom samtale midt på natta. Jeg fylleringer, men vil skrike, magen full av rosa sommerfugler og hodet fullt av rosa bobler, jeg savner…
Ja takk til ødelagte mandager. «We fuck up your Mondays» sier de, men det stemmer ikke, for minnene jeg tar med meg fra Frank Znort Quartet er nok til å holde oppe motet, viljen til å møte hverdagen, to paracet og litt havregryn rister av seg ølen fra i går, rytmen tar jeg med meg, den…
Dette skulle jeg aldri gjort/skrivd/skrevet. Listen over ting jeg aldri skulle gjort blir stadig kortere. Angeren over de dumme tingene jeg gjorde i går falmer. Listen over ting jeg skulle gjort blir stadig lenger. Ordene jeg skulle ha sagt den dagen du dro. Eller, det var jeg som dro, men jeg skulle ha sagt de….
Fuglen [the bird] avd. Oslo. Med Ring 1 susende forbi famler jeg meg frem, etter jobb, jeg skal møte en venninne og drikke drinker og snakke om livet og føle meg viktig siden jeg skal på Fuglen, der kultureliten frekventerer, det er der eller Litteraturhuset eller Kunstnernes Hus, ikke vet jeg, men jeg vil jeg…
Botanisk Hage er et eventyr for barnslige sjeler. Hånd i hånd, bare at det gjør vi ikke, for det er flaut å være kjærester foran andre, vi får det til så bra i speilet hjemme, men med en gang vi møter verden skrumper vi sammen. Men leke gjør vi, vi går kleinturer, hopper tau med…
Og en solid dose langfinger. Noen ganger får jeg lyst til å bruke den mellomste fingeren. Ofte. Og hardt. Og nei, dette er ingen rant om hvor teite mennesker er når de ikke kan lukeparkere eller når de stemmer FrP eller når de overser koppene til gatemusikantene i Karl Johan. Det er ikke de store, offentlige…
.. ned i kjelleren. Komplementære kontraster. Tilværelsen er ikke en kamp mellom sider, vi trenger ikke å være det ene eller det andre, verden er ikke stilt opp mot hverandre, vegg til vegg, jeg åpner en dør og lukker et vindu. Livet er mitt og jeg spiser opp alt det kan tilby. Stilletthælenes drønn, etter-jobb-champagne på…
Peloton og øl. Siden ferie ikke alltid er ferie. Livet mellom to jobber. Macen blir selskap, i tillegg til Christin da, vi trenger en unnskyldning for å drikke øl før klokken tre på en fredag. Hvor skal vi gå, vi tar ingen beslutninger, men velger helt riktig. Peloton i Torggata er det perfekte sted å skrive,…
Du får bare mine feil. Jeg lovet deg aldri stjerneskudd. Ei heller blomster eller bier eller en tidlig sommerdag. Jeg lovet deg aldri lukten av Botanisk Hage på høsten, fargene faller fra himmelen, men det var aldri det jeg sa, det var ikke en del av avtalen. Jeg lovet deg aldri barnelatter eller klinkekuler eller glitter og konfetti og…
… og resten av året. Rosa Sløyfe er i gang, i år som hvert år, og jeg elsker aksjonen for det er ikke sikkert at mamma ville vært her i dag, fem år er det siden, men jeg husker det som det var i går, dødsangsten snek seg inn i familien, et kaldt gufs fra…