Bedre eller dårligere, det er ikke det som teller. Det er bare annerledes, og rart. Hjertet mitt er fylt av sorg, og glede, og lettelse. Og varme. Det er tropenetter i Oslo, og i hjertet mitt. To jenter fniser og drikker vin i bakgården, ved Freiafabrikken, og den blomsten jeg en gang trodde var død har begynt å blomstre igjen. Jeg sitter på balkongen og leser ‘Sammen er man mer alene’ eller var det mindre? Alene og sammen? Tenk at ensomheten ligger kun noen korte måneder bak ryggen min, og tenk på alt jeg har fylt livet med siden.
Jeg ser en rose i vinduet.
Det er min lille hemmelighet.