Slave

Følelser er føkka.

Jeg er ikke noe særlig å spare på om dagen.

Jeg tror alt for mye, jeg vet alt for lite og ingenting i livet mitt funker. Tankene mine er overalt, spredt på bakken, et slitent puslespill og jeg er en jævla berg og dalbane. Og den sangen du hater, husker du den, den er gammel men den handler om en fyr, han var varm og han var kald og han var ja og han var nei, men det er det søren meg jeg som er. Jeg fryser og jeg svetter, okkuperer hjørnet på gulvet i dusjen, strålene brenner seg inn i hudoverflaten – rosa – og jeg skjelver. Doggen på speilet siver ut i leiligheten og det kunne like gjerne vært den iskalde tåken den januarmorgenen du sa du ville noe annet enn meg.

Ikke tenk for mye a sa han, og venninnene sier pust med magen men jeg kan jo ikke puste med magen når jeg tenker med hjertet og hvis jeg slutter å tenke vil hjertet mitt da slutte å slå? Og jeg har plukket opp telefonen føkkings hundreognittitre ganger bare hittil i dag, men det hjelper ikke for du glemte meg jo for fire måneder siden og hvordan i helvete kommer man seg egentlig videre.

Den nye genseren min sier alt og selv om jeg ikke har penger til verken gensere eller til å drikke meg full tre ganger i uka gjør jeg det allikevel, for jeg vet da vel akkurat hva som er best for meg men jeg gir heller faen.

Facebook

0

Twitter

email