Back to home
Små historier

Stillheten sier alt

Broa over Oslo S rev henne tilbake til i går.

Lørdag formiddag. Tåken pakket inn Oslo, lydene fra trikkeskinnene var mykere enn de pleide. Hun var alene på broa. De hvite sneakersene var usynlige på avstand, og den fargerike jakka hun fant i en bruktbutikk i New York lyste opp livet til de forutbestemte forbipasserende.  Skrittene hennes var ekkoet i hverdagen. Solen skinte kaldt gjennom verden, og fant veien til refleksjonen i solbrillene hennes. De var rosa, som jakka, og hun blåste store bobler av Hubba Bubbaen hun fikk i pakkekalenderen i går. På øret hadde hun en remix hun fant på internett, den hun pleide å høre når hun drakk cava og røyket på tirsdager og guttene prøvde å finne veien gjennom hjertet og under trusa. Livet hadde såvidt begynt, tenkte hun, og samtidig var hun så alt for gammel. Minnene fra livet som var kom krypende tilbake der hun satt, på broa over Oslo S, og tente seg en røyk.

Hun var 8 år første gang hjertet hennes knuste. Mathias. Navnet var nok til å gi henne gåsehud. Nei hadde han sagt. Og ledd. Hun sto igjen alene. Han gikk til henne. Hvisket noe i øret hennes. De snudde seg. Lo. Hun sto alene. Solen varmet tårene hennes. Den dagen lovet hun at hun aldri skulle bli forelsket igjen.

Det løftet brøt hun.

Hun var 14 år første gangen hun pulte. Han var 19. Han hadde bil og kjøpte øl. Hun drakk. Hun lo. Han smilte. Kysset henne. Tok henne på låret og sa hun var fin. Hun tok en slurk til. Smilte. Sa det var ok. Han dro opp skjørtet. Tok av henne trusa. Stønnet. Da han var ferdig, røyket hun. Tok en slurk øl. Smilte. Og løp til de andre. Danset, lo.

Hun hadde blod i trusa.

Og nå satt hun der. Alene, på broa over Oslo S. 23 år gammel. Med hele livet foran seg og hele verden som sin lekeplass. Og tenkte på de første vonde gangene. Bruddene. Erfaringene, som ble til hennes vaklende liv.

Stillheten sier alt.

Life of Oslo By Life of Oslo, 6. desember 2014 Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
- Om -
Bare en Oslo-blogg.
Et lite innblikk i livet til en singel kvinne i verdens minste storby. Innimellom deler jeg tips til steder du bør besøke, andre ganger deler jeg mine innerste tanker. Thea heter jeg. 31 år gammel. Later som at jeg har dybde, mens jeg stort sett skummer fløten. Elsker musikk, kaffe og å synge høyt for meg selv. En vakker dag skal jeg bli ferdig med å skrive boken som ingen får lese.
Signature
- Følg meg -
– Siste innlegg –