Noen ganger blir hjertet mitt fylt av ro og lykke sånn helt samtidig. Sist jeg fikk den følelsen gikk jeg forbi Oslo Fengsel, på vei hjem. Vi tre jentene hadde spist sushi og hengt i senga mens vi snakket om livet, kjærligheten, gutter og alt annet fjas vi er så gode til å finne på. Klokka var ni, på kvelden altså, det hadde regnet men det gjorde ingenting. For sola tittet frem, og jeg kom på at det er sommer. Og så husket jeg at livet er ganske bra, særlig der på sommeren, med sølepytter og ensomme løver. Og så smilte jeg, både utvendig og innvendig, satte meg på bysykkelen og tråkket veien hjem, til Freiafabrikken og Birkelunden der det lukter sjokolade og våte blomster.
Da jeg låste meg inn hjemme kom jeg på et ord jeg lærte en gang på skolen, i engelsktimen. Tranquility. Jeg smakte på ordet og likte det umiddelbart. Internettet oversetter tranquility med ro og stillhet og fred, og det var akkurat sånn det var.