Det er liksom ingenting som passer og alt jeg sier er så rart og jeg kan le på helt feil steder og tenke på det ti år etterpå.
Jeg kunne ønske alt du sa var feil.
Ingenting passer og jeg snubler litt i mine egne skritt og jeg ser vel helt jævlig ut for Internett har liksom lært meg at hvis jeg ikke er Kim K så burde jeg skamme meg.
Jeg burde skamme meg og i det minste hate meg selv og det er ikke det at jeg ikke gjør det altså, men alt jeg gjør er feil og jeg får ikke til noen ting ikke tenke en gang
og det er fint at dette er det første jeg har skrevet på to måneder så jeg legger ved et bilde av at jeg har fått fregner hei mamma