Som vanlig scannet jeg rommet for alle fluktmuligheter, vinduer, dører, sprekker i veggen. Det er liksom det jeg gjør. Jeg vil bare rømme, bort, vekk, løpe sekstimeter fra alle situasjoner som vekker den minste, lille assosiasjon om kjærlighet. Men vi hadde denne kvelden, denne natta, og tiden sto stille.