Jeg gråter jo aldri. Min sterkeste egenskap er at jeg ler høyt, høyt og mye. Særlig etter to glass vin og fem øl og hørte jeg noe om sambuccashots og er det enda en god egenskap jeg har så er det at jeg kan balansere et ølglass på det over gjennomsnittet flate hodet mitt og spesielt lage en dansende dokø av fremmede på Angst.
Jeg tror vi alle tviler fra tid til annen, det er bare det at jeg er litt flinkere enn de fleste.
Jeg er ingen dikter, jeg er ingen poet, men innimellom dukker det opp tanker som bare må skrives ned, gjerne etter et glass rødvin en liten onsdag på Roleur.
Jeg har ikke kjent en eneste følelse på et helt, halvt år, og nå vil ikke hjertet mitt ti stille. “Hysj” hvisker hodet, men hjertet mitt følger ikke med, der det dundrer og flakser avgårde, ut av bryst, ut av sinn.
Alle sier at mandager er den verste dagen, men stemmer det egentlig?
Denne lille, store byen som har krympet til den ikke passer lenger.
Julestria er her og Oslo sentrum er full av stressa mennesker med nitten handleposer og dårlig samvittighet. Jeg, derimot, har egentlig aldri helt skjønt hvorfor de kaller det julestri, jeg synes heller det burde hete juleblid. Gatene flommer over av lys, det blinker i hjertet, frostrøyken danser mot himmelen og de spiller George Michael i…
En samling ord. Hvordan kan man ha tusen følelser i magen på en gang? jeg er ikke så god på dette med kjærlighet (det har jeg aldri vært) og jeg føler så himla mye og jeg blir så himla liten og alt jeg vil er at du skal holde rundt meg men det…
“Har du det bra eller?” Eventuelt “har Thea det bra eller”, for innimellom er det flaut å spørre direkte og jeg skriver bare triste greier, vet du, men JEG HAR DET BRA! Trist er lettere enn glad er lettere enn morsomt og jeg skriver store ting ut av små greier jeg kanskje tenker på to ganger…
Den eviglange festen. Singel med fulltidsjobb i Oslo er dyrt. Hella dyrt. Og jævlig morsomt. En evig strøm med alkohol og tilfeldige bekjentskap og one night stands. Fra januar frem til nå har det minst tre ganger i uka enten eller både vært fancy-ass drinker på Pigalle, Fuglen, Perla, No.19, Torggata Botaniske og low-key pils på Peloton,…
Og himmelen er alltid blå. nå skal jeg fortelle alt som skjedde i dag som gjorde meg glad. i ett åndedrag. Julekaffen som vekket meg til frokost og tanken på at det er fredag i morgen og sitteplass på 30-bussen og han kjekke som smilte fra leddet (nei, ikke det leddet, men den trekkspillgreia vet du)…
Dette skulle jeg aldri gjort/skrivd/skrevet. Listen over ting jeg aldri skulle gjort blir stadig kortere. Angeren over de dumme tingene jeg gjorde i går falmer. Listen over ting jeg skulle gjort blir stadig lenger. Ordene jeg skulle ha sagt den dagen du dro. Eller, det var jeg som dro, men jeg skulle ha sagt de….
Og en solid dose langfinger. Noen ganger får jeg lyst til å bruke den mellomste fingeren. Ofte. Og hardt. Og nei, dette er ingen rant om hvor teite mennesker er når de ikke kan lukeparkere eller når de stemmer FrP eller når de overser koppene til gatemusikantene i Karl Johan. Det er ikke de store, offentlige…
Min yndlingsfarge. Sekken min da jeg skulle begynne på skolen, et nytt sted, alene. Vannet jeg sprellet i, dypet, knappen jeg fikk for 200 meter avstand. Trikkene som drønner gjennom byen, ekkoet som kaster seg fra de fargerike bygningene i Thorvald Meyers gate. Kjærligheten, ikke den ekte, men den av sukker, som vi skrapte sammen panteflaster…
Nordenga bru er navnet. Operapassasjen er veien. Jeg går den i ensomhet. Robert Frost skrev en gang om to veier, ikledd høstprakten, langs en sti delte de seg. Det ble raskt tydelig at han ikke kunne ta begge veiene, og valget falt på den veien færrest hadde trådd. I følge han selv utgjorde det hele forskjellen. Diktet analyserte jeg for første gang…