Har du noen gang drømt at du kan fly? Innimellom står du kanskje på bakken og flakser panisk med armene i håp om å lette fra bakken, andre ganger svever du over byen, denne lille rare byen, og alle der nede er liksom maur eller noe sånt der de haster frem og tilbake til det…

Noen dager er bedre enn andre.. og trikken suser ned Thorvald Meyers gate, lyden av skinnene rister i de gamle bygningene med minst hundre års historie inni seg og jeg tipper at i en annen tid tittet jeg ned på gatene som ikke var fullt så utviklet og tenkte et eller et annet smart, en…

Jeg faller. For fall er høst på norsk og jeg faller men jeg klarer ikke å reise meg og vi startet dagen med en kopp kaffe og et rundstykke og Tranen er minst like fin når den er Åpent Bakeri og det er du også. Og du forteller en historie om hvor tøff du var da…

husker du den første gangen vi møttes.. jeg hadde de røde skoene på du vet, de jeg kjøpte i New York og du hadde et blått skjerf i hånda og du smilte, litt sånn skjevt og jeg savner deg. og jeg sover på sofaen for selv om det kanskje er to år og tre måneder…

Du og jeg og en pakke sigg. Det er egentlig alt jeg trenger. Mange snakker om rikdom og status og forfremmelser og forlovelser, men jeg trenger ikke så mye jeg, ikke egentlig. Kanskje en venninne, en pakke sigg, et hav av samtaler og vitser, en bro, et gjemmested, to strikker i håret og en sensommeraften….

Det var noe med regnet, det visste hun. Et slags tilbakeblikk kanskje, til da pappa fortsatt levde og de teltet i hagen en sommerkveld. Den trommende lyden på teltduken i det himmelen åpnet seg, og panikken som spredte seg i magen da lynet flerret gjennom himmelen – så nær, så nær. Men pappa var der,…

vi ejer tiden, sier noen, i alle fall Karl Johans gate, men jeg er snart niogtyve og trodde at jeg skulle ha kjent hele verden før jeg fyller tredve minst reist til tre kontinenter samtidig som jeg studerte og ble best i alt eller noe for hva har jeg egentlig oppnådd liksom når venninna mi er skuespiller og…

Ingen trenger å få vite det… hvisker jeg inni meg og kanskje du skjemmes eller noe sånt siden det er meg det er snakk om og du sa jeg ikke var god nok til meg kanskje en gang eller flere og til alle gutta eller noen for du sluttet å prate med meg for lenge…

Alle er det, vet du. André Bjerke sa det en gang i et av mine favorittdikt, det heter Berceuse og jeg oppdaget det i et Nemi-blad for lenge siden tror jeg, jeg satt på pikerommet og jeg hadde hele universet selvlysende i taket og leste med store øyne, diktet med stor D og det handler…

Den luftløse dampen innhyller henne. Hun står på broa, den hvite, leker gjemsel med skyggene. Tåken omfavner henne, et kjærtegn fra tiden hun en gang glemte. Bleke kontraster. Og hun tenker. På livet og det som en gang var men ikke er. Og ensomhet. Et liv er en tilfeldig stabel av legoklosser, et sammensurium av…

Eating sushi for two. Jeg ruller ut av senga. Klokka ringer ikke eller noe, men magefølelsen sier meg at det er på tide å stå opp. Jeg rufser meg i det allerede bustete håret og tar frem mobilen. 14:03 lyser det på skjermen. Jeg klikker meg gjennom gårsdagens anropsliste og meldinger sendt. Ingen skade skjedd….

sommer bak gjerdet og jeg savner solstrålene og den flaue brisen som leker med krøllene i nakken min og lukten av nybrent kaffe på hjørnet blandet med en eim jeg har luktet to ganger tidligere men ikke får lov til å vedkjenne meg grusen knuser under skoene mine for jeg bruker Timberlands selv på sommeren…