“elsk meg i går”, hvisket hun men ordene fant aldri veien ut, de satte seg fast et sted mellom bunnen av magen og mellomgulvet, en ordpropp, en forbanna ordpropp og det var ingenting å gjøre før vakuumet mellom hjertet og hjernen kunne fylles med en stillhet dypere enn kortpustet luft. ordene satt dønn fast et…
Har du noen gang drømt at du kan fly? Innimellom står du kanskje på bakken og flakser panisk med armene i håp om å lette fra bakken, andre ganger svever du over byen, denne lille rare byen, og alle der nede er liksom maur eller noe sånt der de haster frem og tilbake til det…
Noen dager er bedre enn andre.. og trikken suser ned Thorvald Meyers gate, lyden av skinnene rister i de gamle bygningene med minst hundre års historie inni seg og jeg tipper at i en annen tid tittet jeg ned på gatene som ikke var fullt så utviklet og tenkte et eller et annet smart, en…
Jeg faller. For fall er høst på norsk og jeg faller men jeg klarer ikke å reise meg og vi startet dagen med en kopp kaffe og et rundstykke og Tranen er minst like fin når den er Åpent Bakeri og det er du også. Og du forteller en historie om hvor tøff du var da…
husker du den første gangen vi møttes.. jeg hadde de røde skoene på du vet, de jeg kjøpte i New York og du hadde et blått skjerf i hånda og du smilte, litt sånn skjevt og jeg savner deg. og jeg sover på sofaen for selv om det kanskje er to år og tre måneder…
Jeg så deg i Markveien… .. du gikk rett forbi og du vinket til noen, jeg løftet hånden, du vet, en sånn flau salutt. Men det var ikke meg du vinket til, det var noen andre. Det var henne. Og hun sto der i sola med den lange kåpa som så ut som at den var…
For hva skal denne teksten egentlig handle om? Skal den handle om en ung mann som har mistet sin vei og endelig er på vei hjem igjen? Eller skal den handle om en vei to elskere går sammen, hånd i hånd som elskere gjerne gjør? Jeg er usikker. Det eneste jeg vet er at jeg sitter på…
Du og jeg og en pakke sigg. Det er egentlig alt jeg trenger. Mange snakker om rikdom og status og forfremmelser og forlovelser, men jeg trenger ikke så mye jeg, ikke egentlig. Kanskje en venninne, en pakke sigg, et hav av samtaler og vitser, en bro, et gjemmested, to strikker i håret og en sensommeraften….
Det var noe med regnet, det visste hun. Et slags tilbakeblikk kanskje, til da pappa fortsatt levde og de teltet i hagen en sommerkveld. Den trommende lyden på teltduken i det himmelen åpnet seg, og panikken som spredte seg i magen da lynet flerret gjennom himmelen – så nær, så nær. Men pappa var der,…
vi ejer tiden, sier noen, i alle fall Karl Johans gate, men jeg er snart niogtyve og trodde at jeg skulle ha kjent hele verden før jeg fyller tredve minst reist til tre kontinenter samtidig som jeg studerte og ble best i alt eller noe for hva har jeg egentlig oppnådd liksom når venninna mi er skuespiller og…
Ingen trenger å få vite det… hvisker jeg inni meg og kanskje du skjemmes eller noe sånt siden det er meg det er snakk om og du sa jeg ikke var god nok til meg kanskje en gang eller flere og til alle gutta eller noen for du sluttet å prate med meg for lenge…
Bare smil. Men jeg har et bitchy resting face og jeg kan ikke gå rundt og glise hele tiden heller akkurat. Jeg prøver innimellom, på 30-bussen på vei til jobb sitter jeg i blant og smiler, for jeg har lært at det smitter, så jeg smiler og ser om det sprer seg men det gjør sjelden…
Alle er det, vet du. André Bjerke sa det en gang i et av mine favorittdikt, det heter Berceuse og jeg oppdaget det i et Nemi-blad for lenge siden tror jeg, jeg satt på pikerommet og jeg hadde hele universet selvlysende i taket og leste med store øyne, diktet med stor D og det handler…
Den luftløse dampen innhyller henne. Hun står på broa, den hvite, leker gjemsel med skyggene. Tåken omfavner henne, et kjærtegn fra tiden hun en gang glemte. Bleke kontraster. Og hun tenker. På livet og det som en gang var men ikke er. Og ensomhet. Et liv er en tilfeldig stabel av legoklosser, et sammensurium av…
Eating sushi for two. Jeg ruller ut av senga. Klokka ringer ikke eller noe, men magefølelsen sier meg at det er på tide å stå opp. Jeg rufser meg i det allerede bustete håret og tar frem mobilen. 14:03 lyser det på skjermen. Jeg klikker meg gjennom gårsdagens anropsliste og meldinger sendt. Ingen skade skjedd….