Jeg har ikke klina på flere måneder, jeg fant vel ut at det ikke var noe vits i for ingen vil ha meg uansett, men i kveld er jeg klar. Jeg er klar! Jeg er full, jeg er glad, jeg har bobler i glasset og promilledraget. Vi smiler, ser på hverandre på avstand og jeg vet det. Jeg bare vet.

Jeg ligger våken om nettene og drømmer om et avtrykk du aldri la fra deg. Det er nesten som om du aldri eksisterte, en sliten skygge i en parallell virkelighet og jeg er alene nå. Alene. Skal jeg risse det inn på kroppen slik det er risset inn i sjela, denne endeløse påminnelsen om at alle er alene.

For et år siden, omtrent på denne tiden, snublet jeg. Jeg gikk langs plattingen på Sørenga men jeg tror solen blendet meg, jeg så meg ikke for og jeg snublet. Pladask. Da jeg snudde meg så jeg deg, med benet ut og et skjevt smil og jeg skjønte ikke da det jeg skjønner nå. Du…

La meg være i fred. Neida. Joda. Denne rundens tema på SnapKollektivet er «Kjære samfunn». Jeg snakket om dette både på NRK Nyheter sin Snapchat-konto før jul, og hos SnapKollektivet nå på torsdag så jeg har på mange måter fått sagt mye. Blant det jeg snakket om var hvordan man blir møtt av andre når…

Jeg ringte deg her en natt. Klokka var sånn omtrent 02:13 og jeg hadde drukket minst to glass prosecco tre øl fire glass vin en shot og en drink og jeg kom på at det var en lys idé. Køen til Blaze var for lang og tankerekken var for kort og jeg hadde det nyeste…

Lille skilpadde lille skilpadde.. note to self ikke proklamer din kjærlighet etter ti jagerbombs, trekk deg heller tilbake og lat som ingenting, fortsett som du alltid har gjort, like mislykka, like rar, like deg. Heldigvis lærte jeg tidlig at vin fra plastflasker løser enhver hjertesmerte så da gjør det liksom ikke noe at jeg kaster hjertet rundt…

Tomhet. Den eneste følelsen i mellomgulvet er tomhet. Tomt. Ingenting. Hun trekker jakka rundt seg, gjemmer seg inne i sitt eget mørke, i sin egen usikkerhet. Hvor ble du av? Og hun søker opp synonymer for å få en forklaring, som om dette rotløse draget høsten har blåst inn i hjertet skal forsvinne. Det hjelper ikke, det…

det er noe med å være singel i Tindertiden denne utbyttbare epoken, der alle gutter er rasshøl og alle jenter er fitter og vi tomler oss gjennom en uvirkelighet med ett øye lukket og et hjerte på hold og jeg er så jævla lei og jeg elsker det for faen. han fyren var visst ikke…

Det er nok alt jeg trenger i livet. Kanskje på en gang til og med, for er det en ting man blir jævlig god på i løpet av niogtyve år på jorda og tre år som singel så er det hvitvin rødvin pils prosecco. Det eneste som mangler er et ligg.. Det, eller en fyr…

Det var Sandra som sang det… … og jeg var ikke så gammel første gangen jeg hørte den så jeg trodde ikke helt på det, men jeg kom på sangen i går eller noe sånt, for jeg satt i sola i september og tenkte at sommeren kanskje var over, men det er fortsatt varmt, det…

Rotløs danser. Hun er flyktig, som vinden gjennom et nyvasket dynetrekk. Sigarettrøyken er et gjennomsiktig lag rundt kroppen hennes, den forsøker å fange henne, holde henne fast til jorden. Men hun kan ikke fanges. Hun er fri. Og fredag blir til lørdag og kveldene – nettene – blir mørkere og rusen er like tung som eimen…

Kanskje en ønskedrøm… for jeg skriver alltid om håpløs kjærlighet og vennene mine spør meg om hei, går det bra med deg og selv om jeg svarer ja ser jeg de misbilligende blikkene, for de tror ikke på meg og mange lurer på hvem han eksen egentlig er, eller kanskje hvem jeg skriver til for…