På hjørnet av Youngstorget ligger en bar.. Jeg har skrevet om han før, og jeg gjør det gjerne igjen. Nummer nitten er stedet der jeg kan nyte gode drinker, eller så kan jeg drikke gode drinker skikkelig fort siden jeg har en komma fem i promille og livet er for kort til å nyte. Det…
For Sukkerbiten er søt som sukker.. ..sier noen og her har jeg tilbragt sommeren, eller i alle fall de delene av den der jeg ikke har vært steder jeg aldri har sett, og jeg snakker hele tiden om stamsteder jeg vil opparbeide meg og Sukkerbiten er en av de, der bartenderne kjenner meg igjen, hilser,…
Øl er livets vann? Eller noe og vi drikker øl til førtifire kroner og snakker om livet og hun ene jenta forteller om alle motganger livet har gitt henne, men hun sitter her, oppreist, på Kuba med K på sommeren og livet går videre og øl er livets vann. For det finnes ingen steder som…
Og alle nyanser av Blå. Første gangen jeg var på Blå var jeg sytten eller atten år år, jeg hadde falsk legitimasjon tror jeg, eller kanskje jeg ikke trengte å vise det for jeg var der med to som var godt over tjue, det var en onsdag en vår eller kanskje en høst, det var i…
Ja takk til ødelagte mandager. «We fuck up your Mondays» sier de, men det stemmer ikke, for minnene jeg tar med meg fra Frank Znort Quartet er nok til å holde oppe motet, viljen til å møte hverdagen, to paracet og litt havregryn rister av seg ølen fra i går, rytmen tar jeg med meg, den…
.. ned i kjelleren. Komplementære kontraster. Tilværelsen er ikke en kamp mellom sider, vi trenger ikke å være det ene eller det andre, verden er ikke stilt opp mot hverandre, vegg til vegg, jeg åpner en dør og lukker et vindu. Livet er mitt og jeg spiser opp alt det kan tilby. Stilletthælenes drønn, etter-jobb-champagne på…
Når livet er fullt av kontraster. Sene kvelder blir til tidlige morgener. Og der jeg våkner med hodepine og den tunge parfymelukta fra jenta som svingte seg elegant rundt stanga på Oslos eneste halvordentlige strippeklubb i neseboret, kroppen, minnet, og innser at det er i dag, i dag faktisk, jeg skal plukke grønnsaker i Drøbak,…
Det er ikke på Frogner jeg hører hjemme. Men jeg later som. Grünerløkka er mitt. Bare mitt. Det er her jeg har slått leir, i femtikvadraten i Fagerheimgata, der vi en gang var to, ikke nå lenger, nå deler jeg seng med ensomheten. En sjelden gang drister jeg meg ned til Torggata, eller til Youngstorget, eller til Grønland…