Første gangen jeg var på Blå var jeg sytten eller atten år år, jeg hadde falsk legitimasjon tror jeg, eller kanskje jeg ikke trengte å vise det for jeg var der med to som var godt over tjue, det var en onsdag en vår eller kanskje en høst, det var i alle fall ikke kaldt eller varmt og det var en sånn avslappet kveld der jeg drakk øl og hørte på den nyeste hip hopen som fantes, litt undergrunn eller kanskje veldig og jeg røyket rød Prince og jeg tror at jeg følte meg skikkelig kul.
Neste gang jeg var der husker jeg godt, for jeg hadde nettopp brukket beinet og var ganske lei meg for det siden jeg skulle på Saian Supa Crew-konsert og hadde gledet meg lenge, helt sikkert en uke eller to siden det er lenge for en nittenåring, og jeg husker konserten så godt for jeg hadde en ny saggebukse og de var helt ville på scenen, vi snakket om det etterpå over en røyk, jeg hadde byttet til blå Camel og følte meg enda kulere enn sist.
Nå er Blå en del av hverdagen min, virkeligheten, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der, i kjelleren som ikke er en kjeller, og det er Hoetell og det er Frank Znort og det er konserter med CunninLynguists og Mykki Blanco og det er søndagsmarked og bingo-onsdager og fotoshoots i det fargerike universet i Brenneriveien og jeg kan sitte ute på sommeren og drikke øl og røyke Marlboro som jeg klikker på, og jeg tror ikke det finnes et sted i Oslo som gir meg så mange farger og nyanser men som fortsatt bare har en.
Blå.
By Life of Oslo, 9. april 2016
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
