Når det regner, så strømmer det, sies det på engelsk. «When it rains it pours». Ordtaket får meg kun til å tenke på Rihannas bare rumpe og rødt undertøy. De siste dagene har allikevel klart å endre noe av tankegangen min, de kalde men varme, grå og våte dagene vi har vært gjennom sammen. Bildene spiller når jeg lukker øynene: Chai Latte på Stockfleths ved Tinghuset, i ly for regnet, kontoret var målet men vi kom oss aldri dit, en glitrende paraply gjennom Birkelunden på vei til søndagsmarkedet, kokosduftlys og ananasplante kjøpt for hundrelappen på IKEA, for å ruste opp til høsten tror jeg, det var underbevisst men redder disse dagene, slagstøvlene som bryter vannflaten, den store sølepytten og følelsen av å være tre år og ny i verden igjen, dråpene som dekker ruta til 11-trikken, menneskene som dogger den til.
Vinduskarmen er rigget med puter og pledd, teen jeg fikk fra Kooperativet er trukket, pappa-skjorta og kosesokkene er på. Oslo gråter, men jeg gjemmer meg fra henne, jeg tar bilder der jeg ikke ser i kamera, ensomheten er tilbake, utenfor vinduet, det er kun meg og den trommende lyden på taket og gamle Tori Amos-låter som holder meg med selskap og livet er uklart, ute av fokus, alt er akkurat som det skal være.
Av Life of Oslo, 15. september 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
