PS: Bistro Brocante har i 2017 blitt erstattet av Tommis Burger (dessverre).
Jeg har vært frankofil halve livet. Det høres ganske bisart ut, det ordet, som en hemmelig, sykelig dragning, men det kan faktisk brukes om den voldsomme forelskelsen jeg hadde til det franske språket og kulturen. Som fjortenåring så jeg filmen «Den fabelaktige Amélie fra Montmartre» på Frogner Kino – storøyd fulgte jeg med, hjertet vokste, jeg falt pladask allerede da. Siden da har jeg slukt språket, kulturen, musikken og ikke minst vinen. Å – så mye vin!
Denne forelskelsen ble hovedgrunnen til at jeg valgte utveksling i utdanningsløpet. En måned på den franske rivieraen og resten av semesteret i Lyon skulle være drømmetiden! Uten å gå i detalj (jeg prøver nemlig å være så positiv jeg klarer i dette lille forumet mitt), gjorde de fire månedene noe med forelskelsen. Jeg endret meg. Fra en fjasete forventning om baguetter og alpeluer og sommerfugler til et slag i magen. Merde. Om dette franske «eventyret» kan sammenlignes med noe så var det omtrent som å ha en avstandsforelskelse i tidenes kjekkeste og mest sjarmerende fyr, til å plutselig befinne seg i samme leilighet med mannen – for så å finne ut at han er en arrogant, utro drittsekk. Fascinasjonen for landet har aldri lagt seg, han ringer meg klokken to natt til lørdag og trekker meg tilbake, men opplevelsen ga meg et stikk i siden. Et åpent sår jeg ikke enda har lindret. Skorpen er der.
Men jeg prøver. Igjen. Fortsetter å prøve. For forelskelsen var en gang så altoppslukende, og jeg vil ikke gi opp denne kjærligheten. Helgen ble derfor brukt på å lunsje på stedet i Oslo som minner mest om utekafeene, restaurantene, bistroene i byen som en gang var mitt hjem. Bistro Brocante har det som plommen i egget midt i Thorvald Meyers gate, med tidløst interiør og uteservering i sensommersola som stadig minsker i kraft og varme. Maten er dyr og menyen er fransk og jeg drakk crémant til lunsj og hadde det som plommen i egget selv. For meg var det verdt opplevelsen.
Den franske kjærlighet er på vei. Den blomstrer igjen.
Av Life of Oslo, 31. august 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
