[wikipedia:] I lett bris byrjar små lauv og kvistar å røre på seg medan frisk bris kan få trea til å byrje og svaie i vinden.
[thea:] Bris. En lett berøring, som nyvasket sengetøy til tørk i hagen på sommeren, da du som barn løp mellom tekstilene, pustet inn tøymykneren og angen fra blomstene som nettopp var sprunget ut, som deg, du lo, og visste ikke at mamma så på deg med et svulmende hjerte fra balkongen.
[wikipedia:] På land: Lauv og små kvister rører seg. Vinden strekk lette flagg og vimplar.
[thea:] På land: To kjærester sitter sammen i stillhet. Ryggen blir kjærtegnet av vårsolen, meterologene lovet varme og kjærlighet og det holdt de, for en gangs skyld. Tausheten er ikke flau som vinden, den er lett som vinden, og de deler den med en stolthet kun to elskere kan ha. Ikke et ord blir sagt, men de er enige. Løftet trenger ingen ord.
[store norske:] Frisk bris. Virkning på sjøen. Middelstore bølger dannes, som har mer utpreget langstrakt form og mange skumtopper. Sjøsprøyt fra bølgetoppene kan forekomme.
[thea:] Kjærlighet. Virkning på hjertet. De varme bølgene veller opp i deg, gjør deg sjøsyk. Du er Bambi på havet og et øyeblikk vet du at du drukner. Inntil han plukker deg opp, holder rundt deg med en varme du sjelden har kjent og fra det øyeblikket var det dere to, i tykt og tynt, i godt og vondt, og så mye vondt du har kjent så blir ikke dette noe unntak. Men du elsker han. Du setter røtter, og plutselig var alt håndfast, taktfast, livet du kjente er glemt, men han er alltid der, som en skygge, som en bølge, som en langstrakt form. Så sitter dere der, en dag, på kanten av Aker Brygge og er enige. Dere trenger ingen ord. Vinden, en lett bris, leker rundt dere, kjærligheten er alt.
By Life of Oslo, 18. april 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
