En by full av liv. Hvordan lukter egentlig Oslo? Spørsmålet kom en sen kveld, den store overgangen til natt, Fuglen var stedet og vi lurte. Knestående i dyre drinker, luktesansen nummen, smakssansen dempet, konklusjonen tvetydig, rant ut i sanden som timeglasset og tiden og verden rundt. Jeg har ikke sluttet å undre, lukte, bruke den…
En sigarett i munnen og hjertet i hånda. Hun satt på en benk på St.Hanshaugen. Røyket. Tittet på skrå over Ray Ban´sene han ga henne til jul et år de fortsatt elsket hverandre, det var lenge siden, de var fulle av riper, akkurat som henne. Hun følte seg som Audrey Hepburn eller Edith Piaf, eller kanskje…
Eller urban jungel, om du vil. En av mine favoritt-hobbyer er å Urban Dictionarye noe (ja, det er et verb). For eksempel ting som «Urban Jungle», ordtaket som klisjémessig dukket opp i hodet mitt da jeg skulle finne på noe å skrive om til et bilde av en elefant og et bilde av en panda. Urban Dictionary…
Min yndlingsfarge. Sekken min da jeg skulle begynne på skolen, et nytt sted, alene. Vannet jeg sprellet i, dypet, knappen jeg fikk for 200 meter avstand. Trikkene som drønner gjennom byen, ekkoet som kaster seg fra de fargerike bygningene i Thorvald Meyers gate. Kjærligheten, ikke den ekte, men den av sukker, som vi skrapte sammen panteflaster…
Hvorfor er livet en klisjé? Mennesker fyller livene sine med ordtak og klisjeer. Løkkeskrift på veggene, for nærmest oss er kjærlighet og et hus er ikke et hjem før man trives . Vi samler på det åpenbare, leter etter en sammenheng i det meningsløse, det kjedelige, det grå. Alt som gir oss noe håndfast, i…
Med hjerter i asfalten og istapp i magen. Alene tråler hun gatene i slitte sko, de hun fikk i julegave fra storesøster den gangen de fortsatt snakket sammen. Nye sko og en medliden klem. Men det var lenge siden, ikke noe hun tenkte på nå lenger, hun kunne ikke det, klarte ikke. Hun hadde uro i kroppen, den…
Langt over kvartlivskrisa holder vi fast. Vi røyker bomma sigaretter og henger på Youngstorget. Bar til bar. No. 19. Internasjonalen. Kulturhuset. Angst. Mono. Jaeger. Vi nekter å gi oss. Vi klamrer oss i det trygge, det håndfaste, det vi kan. Fylla. Tequila. Pikekyss og sene kvelder. Fargeeksplosjon gjennom slørete øyne, vennskap over bardisken. Vokse opp, det…
Barnslighet trumfer alderdom. Voksne mennesker er kjedelige. Femti nyanser med grått, kaffeflekker og overtid. Utbrenthet. Alvorlighet. Regninger. Stress og magesår og ryggproblemer og bilturer til treningssenteret for å svette ved siden av femti andre, grå mennesker. Som liten så jeg opp til disse, gledet meg til å bli stor, voksen, til å ha full kontroll…
.. hvisker løgnen. Men jeg gjør det. Overbevisende. Hjernen har mange egenskaper. Telle. Regne. Tenke. Filosofere. Fortelle historier. Reflektere. Lyve. «Jeg trenger deg ikke». Hele kroppen vet at det er løgn, men hjertet tror. Banker. Gir opp. «Jeg trenger deg ikke» banker hun, men det er ikke sant skriker hele meg lydløst. I går gikk jeg forbi…
Der det er kaldest – det er der det varmest. Undergrunnen er kald. Vi haster forbi i morgenrushet, under bakken, forbi Grønland T-banestasjon. Mandagen lurer, paraplyene slås opp og ned, skal du ut eller inn? Menneskene presser seg frem, T-banen fylles til randen av stress og morgensvette, vi er allerede fem minutter for sent. Kontrollørene tripper,…
Bagateller, egoisme og kjærlighet. «Er alt bare bagateller?». Hun kastet på hodet, det lyse håret hang løst i vinden, den søte angen fra Redken-sjampoen hun kjøper billig på nettet fulgte vinden i det hun snudde seg mot meg. De skarpe, blå øynene skar rett gjennom den kalde vårlufta. Vi gikk gjennom Frognerparken en søndag, som så mange søndager før, og…
De små tingene – det er de som gjør meg glad. Det kan være Karl Johans gate på en regnværsdag, der jeg snublet over Ibsens store ord på bakken. Det kan være den lille jenta full av farger, drømmer og med eventyr i baklomma jeg gikk forbi på Grønland da hun øvde på å si…
Snøen som var, varmen som blir. Våren brer sine varme armer rundt meg, solen vil være i veien, blender gjennom solbrillene, bjørken vokser opp, vokser ut, fuglene kvitrer og blomstrene sprenger. Det er vår, men gårsdagen er fortsatt tydelig. Selv om det er rart å tenke på at det en gang har vært vinter, så har…
Kjærlighet er en vårlig bris langs bryggekanten. [wikipedia:] I lett bris byrjar små lauv og kvistar å røre på seg medan frisk bris kan få trea til å byrje og svaie i vinden. [thea:] Bris. En lett berøring, som nyvasket sengetøy til tørk i hagen på sommeren, da du som barn løp mellom tekstilene, pustet inn…
Nordenga bru er navnet. Operapassasjen er veien. Jeg går den i ensomhet. Robert Frost skrev en gang om to veier, ikledd høstprakten, langs en sti delte de seg. Det ble raskt tydelig at han ikke kunne ta begge veiene, og valget falt på den veien færrest hadde trådd. I følge han selv utgjorde det hele forskjellen. Diktet analyserte jeg for første gang…