En sigarett i munnen og hjertet i hånda. Hun satt på en benk på St.Hanshaugen. Røyket. Tittet på skrå over Ray Ban´sene han ga henne til jul et år de fortsatt elsket hverandre, det var lenge…

Read the PostTobakk, snus og Tøyen-cola

Bistro Brocante – et lite stykke Frankrike på Løkka. Jeg har vært frankofil halve livet. Det høres ganske bisart ut, det ordet, som en hemmelig, sykelig dragning, men det kan faktisk brukes om den voldsomme…

Read the PostPardon my French

Pause. Sommer. Vin. Liv. Å skrive er ensomhet. Ensomhet er å skrive. Marguerite Duras sa det først, men jeg er enig. Motivasjonen oppstår fra det grå, det kjedelige, kveldene alene, smerte og glede. Iboende ensomhet,…

Read the PostMotivasjon

For hva er egentlig kunst? Søndag er tid for refleksjon, ettertanke og kanskje litt påfyll. Mammas mantra. De fleste hviledagene mine forsvinner i skjørheten og den selvpåførte smerten, lange lørdagskvelder biter tak i de produktive morgenene.…

Read the PostBananskall og veggpryd

Arif dundrer gjennom høyttalerne og livet er som det skal. Bassen river i mellomgulvet, den samme følelsen som første gangen jeg traff deg, med plastglass i hånda og alkoholsløret som gjorde virkeligheten mykere. Festivalsommeren er…

Read the PostFestivalsommer og øl fra plastglass

Min yndlingsfarge. Sekken min da jeg skulle begynne på skolen, et nytt sted, alene. Vannet jeg sprellet i, dypet, knappen jeg fikk for 200 meter avstand. Trikkene som drønner gjennom byen, ekkoet som kaster seg fra…

Read the PostBlått.

Alene på W.B.Samson. Jeg ser opp til mennesker jeg ikke kjenner. Hemingway. Murakami. Brontë. Saabye Christensen. Duras. Jeg sluker deres bøker, deres liv, deres indre erkjennelser, tanker, drømmer. Jeg lever meg inn i en virkelighet…

Read the PostOslo-sommer og en glasscola.