For hva er egentlig kunst? Søndag er tid for refleksjon, ettertanke og kanskje litt påfyll. Mammas mantra. De fleste hviledagene mine forsvinner i skjørheten og den selvpåførte smerten, lange lørdagskvelder biter tak i de produktive morgenene.…

Read the PostBananskall og veggpryd

Arif dundrer gjennom høyttalerne og livet er som det skal. Bassen river i mellomgulvet, den samme følelsen som første gangen jeg traff deg, med plastglass i hånda og alkoholsløret som gjorde virkeligheten mykere. Festivalsommeren er…

Read the PostFestivalsommer og øl fra plastglass

Min yndlingsfarge. Sekken min da jeg skulle begynne på skolen, et nytt sted, alene. Vannet jeg sprellet i, dypet, knappen jeg fikk for 200 meter avstand. Trikkene som drønner gjennom byen, ekkoet som kaster seg fra…

Read the PostBlått.

Alene på W.B.Samson. Jeg ser opp til mennesker jeg ikke kjenner. Hemingway. Murakami. Brontë. Saabye Christensen. Duras. Jeg sluker deres bøker, deres liv, deres indre erkjennelser, tanker, drømmer. Jeg lever meg inn i en virkelighet…

Read the PostOslo-sommer og en glasscola.

Hvorfor er livet en klisjé? Mennesker fyller livene sine med ordtak og klisjeer. Løkkeskrift på veggene, for nærmest oss er kjærlighet og et hus er ikke et hjem før man trives . Vi samler på…

Read the PostNår du minst venter det

Med hjerter i asfalten og istapp i magen. Alene tråler hun gatene i slitte sko, de hun fikk i julegave fra storesøster den gangen de fortsatt snakket sammen. Nye sko og en medliden klem. Men det var lenge…

Read the PostLiv og død på Deichmanske

Langt over kvartlivskrisa holder vi fast. Vi røyker bomma sigaretter og henger på Youngstorget. Bar til bar. No. 19. Internasjonalen. Kulturhuset. Angst. Mono. Jaeger. Vi nekter å gi oss. Vi klamrer oss i det trygge, det…

Read the PostAlltid ung.