Denne lille, store byen som har krympet til den ikke passer lenger.
Om jeg har med meg en bok eller ikke, livet mitt er fylt med tilfeldige notater jeg rabler ned i forbifarten. Her har du noen av de.
Falske forhåpninger og en eim av sigaretter. En kveld. Et kyss. Kveld to. Svette kropper. Kveld tre. Stillhet. Kveld fire. Stillhet. Kveld seksten. Stillhet. Jeg røyker ikke, ikke vanligvis, men kveld sytten tenner jeg opp en sigarett, to sigaretter, tre sigaretter. Skal jeg sende melding, nei jeg skal jo ikke det, oi der trykket…
Jeg er tilbake. Som jeg har skrevet tidligere så skriver jeg triste greier. Ganske ofte, tror jeg, for alt her inne handler om kjærlighetssorg. Meg om det. Jeg tror det er en kronisk tilstand. Men det som viser seg er at jeg ikke klarer å skrive triste greier når jeg har det vondt. Det går…
For et år siden, omtrent på denne tiden, snublet jeg. Jeg gikk langs plattingen på Sørenga men jeg tror solen blendet meg, jeg så meg ikke for og jeg snublet. Pladask. Da jeg snudde meg så jeg deg, med benet ut og et skjevt smil og jeg skjønte ikke da det jeg skjønner nå. Du…
En liste over ting jeg alltid har hatt lyst til å gjøre i Oslo. Denne lille byen er full av muligheter, og selv om du kanskje ikke tror det så griper jeg ikke alle disse fine tingene som ligger så nær rekkevidde. Her følger en liten liste med ting jeg aldri har gjort, men alltid…
Tenk å kunne drikke bobler og høre på musikk på et museum? Høres ut som en drøm, ikke sant? Eller, kanskje ikke, for det blir stadig flere museum som åpner dørene (og barene) på kveldstid. Jeg har vært på SENT på Teknisk Museum, og elsket det, men Art Night på Astrup Fearnley er minst like…
I så fall hører jeg ikke på annet om dagen. Som jeg sa i går, har jeg nettopp vært i Amerika. Der besøkte jeg musikkfestivalen Coachella (bucketlist-check!), og søsteren min tvang meg til å se litt av Lorde i stedet for å drikke øl, siden Lorde nettopp hadde gitt ut en kjempefin sang som søstern mente…
Los Angeles som sådan. Over til andre saker, det er ikke derfor det har vært så stille her inne i det siste. De tjueto menneskene som leser denne rare siden har kanskje vent seg til stillhet, men denne gangen har stillheten vart for lenge. Jeg kunne sagt beklager, men det ville vært ganske fåfengt i…
Hva er så ensomt med å være alene? Denne rundens tema på SnapKollektivet er sosialliv. Jeg skriver mye om ensomhet. Bare se her, her, her eller her. Det er ikke til å komme bort fra at jeg ofte er ensom. Selv om jeg har et hav av venner og bekjente og familie jeg kan ringe…
Eckers er det perfekte stedet. Punktum. Skal du ha en strålende start på dagen, med sunne sandwicher og søte smoothies er denne lille perla på Frogner stedet å være. De har reddet meg mang en klein søndag! Frogner er ikke alltid stedet for meg. Ikke alltid, sier jeg, men jeg mener nesten aldri. Ikke bare er…
Skriv! Jeg skriver, men ikke for meg, ikke for oss, ikke for deg, men for han for jeg har det lille håpet om at han stikker innom mitt hjørne av internett eller kroken på Park der jeg gjemmer meg fra hverdagen, fra de andre, menneskene med stor M og jeg vil ikke være hjemme alene hver…
Kyss meg. Vi sto i mørket på kjærlighetens bro. Eller, jeg vet ikke om det faktisk heter kjærlighetens bro, den lille overgangen fra Kuba til Kunsthøyskolen, men det er i alle fall her nyforelska par låser kjærligheten sin. Du vet, akkurat sånn som de gjør i Frankrike så mye at de faktisk måtte si stopp….
Har du noen gang drømt at du kan fly? Innimellom står du kanskje på bakken og flakser panisk med armene i håp om å lette fra bakken, andre ganger svever du over byen, denne lille rare byen, og alle der nede er liksom maur eller noe sånt der de haster frem og tilbake til det…
La meg være i fred. Neida. Joda. Denne rundens tema på SnapKollektivet er “Kjære samfunn”. Jeg snakket om dette både på NRK Nyheter sin Snapchat-konto før jul, og hos SnapKollektivet nå på torsdag så jeg har på mange måter fått sagt mye. Blant det jeg snakket om var hvordan man blir møtt av andre når…