På toppen av Løkka ligger det dette lille stedet som jeg alltid har elsket. Inspirert av Berlin kan du krype inn i et hjørne full av kuriositeter, små produkter du kan kjøpe og en liten, fin meny som alltid leverer. Og så er det kanskje den koseligste atmosfæren i Oslo! Skuffelsen eller tristheten var stor…
Noen dager er bedre enn andre.. og trikken suser ned Thorvald Meyers gate, lyden av skinnene rister i de gamle bygningene med minst hundre års historie inni seg og jeg tipper at i en annen tid tittet jeg ned på gatene som ikke var fullt så utviklet og tenkte et eller et annet smart, en…
Lille skilpadde lille skilpadde.. note to self ikke proklamer din kjærlighet etter ti jagerbombs, trekk deg heller tilbake og lat som ingenting, fortsett som du alltid har gjort, like mislykka, like rar, like deg. Heldigvis lærte jeg tidlig at vin fra plastflasker løser enhver hjertesmerte så da gjør det liksom ikke noe at jeg kaster hjertet rundt…
[Stockfleths i Gamlebyen en tidlig mandag] Lyden av melkesteameren bryter opp samtalen på bordet ved siden av. Hun sitter alene, som alltid. Kafeen er ikke det samme med han, og forresten så har det alltid vært noe spesielt med å være alene. Hennes eget selskap er noen ganger alt. Mobilen lyser, det tikker inn meldinger,…
På hjørnet av Youngstorget ligger en bar.. Jeg har skrevet om han før, og jeg gjør det gjerne igjen. Nummer nitten er stedet der jeg kan nyte gode drinker, eller så kan jeg drikke gode drinker skikkelig fort siden jeg har en komma fem i promille og livet er for kort til å nyte. Det…
Tomhet. Den eneste følelsen i mellomgulvet er tomhet. Tomt. Ingenting. Hun trekker jakka rundt seg, gjemmer seg inne i sitt eget mørke, i sin egen usikkerhet. Hvor ble du av? Og hun søker opp synonymer for å få en forklaring, som om dette rotløse draget høsten har blåst inn i hjertet skal forsvinne. Det hjelper ikke, det…
Kanskje er det inspirasjon… eller noe annet jeg mangler, men jeg skulle jo – jeg SKULLE jo – klare å skrive hver dag. Men det går tydeligvis ikke når livet er fullt av dårlig samvittighet. De menneskene jeg ikke ser ofte nok, jobben jeg ikke gjør bra nok, klærne som ikke vasker seg sjæl og…
det er noe med å være singel i Tindertiden denne utbyttbare epoken, der alle gutter er rasshøl og alle jenter er fitter og vi tomler oss gjennom en uvirkelighet med ett øye lukket og et hjerte på hold og jeg er så jævla lei og jeg elsker det for faen. han fyren var visst ikke…
Jeg faller. For fall er høst på norsk og jeg faller men jeg klarer ikke å reise meg og vi startet dagen med en kopp kaffe og et rundstykke og Tranen er minst like fin når den er Åpent Bakeri og det er du også. Og du forteller en historie om hvor tøff du var da…
Karpe diem for faen? Endelig. Endelig! En søndag uten fyllestanken fra i går liggende som et tungt teppe over virkeligheten. Jeg var faktisk ikke ute i går jeg. Ikke hele helgen heller. Se bort fra at jeg hadde en liten sving ut i hverdagen, det er gøy som faen det, særlig når man er på…
For hva er egentlig et stamsted? Det er noe romantisk med tanken om å ha et sted som liksom bare er mitt, bare mitt, eller kanskje et som er vårt (se bort fra det faktum at jeg ikke har noen å dele «vårt» med. Et sted der jeg kan gå inn og bestille «det vanlige», mens…
Det er nok alt jeg trenger i livet. Kanskje på en gang til og med, for er det en ting man blir jævlig god på i løpet av niogtyve år på jorda og tre år som singel så er det hvitvin rødvin pils prosecco. Det eneste som mangler er et ligg.. Det, eller en fyr…
husker du den første gangen vi møttes.. jeg hadde de røde skoene på du vet, de jeg kjøpte i New York og du hadde et blått skjerf i hånda og du smilte, litt sånn skjevt og jeg savner deg. og jeg sover på sofaen for selv om det kanskje er to år og tre måneder…
Livets største spørsmål. Hva er egentlig greia? Du vet, den følelsen når du har kommet så langt inn i the feels og kanskje har åpnet deg litt mer enn du turte eller skulle eller sa til deg selv at du skulle og det er lenge siden sist du hadde det sånn med noen for det…
Jeg så deg i Markveien… .. du gikk rett forbi og du vinket til noen, jeg løftet hånden, du vet, en sånn flau salutt. Men det var ikke meg du vinket til, det var noen andre. Det var henne. Og hun sto der i sola med den lange kåpa som så ut som at den var…