Julas overskudd i et bilde. Desember er tiden for stress og kos hånd i hånd. Mens jula – den holdes hellig. Det er kanskje på tide å se fremover, men jeg er i humøret til å se bakover. Til en ukes heng på sofaen til mamma og pappa, superkorte turer ut for å lufte oss,…
Mot veggen i Apotekergata. Jeg har egentlig aldri helt forstått meg på motebloggere. Eller, jeg forstår dem litt, dette ønsket etter å bli sett, at andre skal se det jeg ser, å vise frem hvem jeg er i bytte mot røde hjerter og søte kommentarer. Jeg kan forstå det. Jeg gjør det selv. Innimellom. Hver gang…
Botanisk Hage er et eventyr for barnslige sjeler. Hånd i hånd, bare at det gjør vi ikke, for det er flaut å være kjærester foran andre, vi får det til så bra i speilet hjemme, men med en gang vi møter verden skrumper vi sammen. Men leke gjør vi, vi går kleinturer, hopper tau med…
Siden verden aldri stopper. Åtte timer om dagen er aldri åtte timer, alltid mer, åtte timer om natta er aldri åtte timer, alltid mindre, verden snurrer så fort, sosiale medier oversvømmes med barn og reklame og giftemål og artikler på VG og nye inntrykk, videoer og alt uinteressant, fyll, brød og sirkus, alt skjer i en…
Pause. Sommer. Vin. Liv. Å skrive er ensomhet. Ensomhet er å skrive. Marguerite Duras sa det først, men jeg er enig. Motivasjonen oppstår fra det grå, det kjedelige, kveldene alene, smerte og glede. Iboende ensomhet, selskapet deles kun med ordene, jeg er alltid alene. Sølveplet er min eneste følgesvenn, hvis det kan kalles vennskap, den…
For hva er egentlig kunst? Søndag er tid for refleksjon, ettertanke og kanskje litt påfyll. Mammas mantra. De fleste hviledagene mine forsvinner i skjørheten og den selvpåførte smerten, lange lørdagskvelder biter tak i de produktive morgenene. Men i blant glimter jeg til. Som nå i helgen, da jeg endelig fikk somlet meg til Astrup Fearnley museet,…
Oslo er vakrest fra sjøsiden. Stille. Byen har gått inn i en kvalt dvale, en fåmælt harmoni. Det er juli, og innflytterne har tatt tog og buss og fly og bil tilbake til de andre byene som jo er fine å se på, men ikke helt som det skal være. Resten har reist på ferie – Syden og…
For himmelen er rett over meg. Yuna synger om å være seg selv. Om å lete etter noe fantastisk. Og at himmelen er rett over oss. Tre år har gått siden jeg oppdaget denne sangen, men den er fortsatt på spillelisten min. I ny og ne triller tonene over høyttaleren hjemme, eller gjennom hodetelefonene jeg elsker, fordi…
Våren har tatt over Botanisk Hage og jeg blomstrer. Kanskje er det klisjé at våre sosiale medier oversvømmes av blomsterbilder i disse dager. Kanskje er det noen der ute som rynker på nesa og tenker at det er teit å være en av disse, blomstermenneskene, uoriginale spredere av bilder hvem som helst kan ta. Kanskje…
Fra høyt oppe til langt nede til hodestups forelsket. Med magen i halsen og flaggermus i hjernen tok jeg i dag det store steget, fulgte instinktet, det jeg har drømt om siden jeg så Tupac og Scary Spice dekket i sirlig skrift: Jeg har tatt en tatovering. Og ikke en hvilken som helst tatovering. Jeg…
Hvem sa at borte bra, hjemme best var klisjé? To uker av. På Cuba er det (nesten) ikke internett å oppdrive. Men det er strender, sol og varme. Det er amerikanske femtitallsbiler, sigarer og tonnevis med rom. Det er det perfekte avbrekket fra kalde Oslo, fra jobb, venner, fremmede. Det er kultur og familie. Men…