For hva er egentlig kunst? Søndag er tid for refleksjon, ettertanke og kanskje litt påfyll. Mammas mantra. De fleste hviledagene mine forsvinner i skjørheten og den selvpåførte smerten, lange lørdagskvelder biter tak i de produktive morgenene. Men i blant glimter jeg til. Som nå i helgen, da jeg endelig fikk somlet meg til Astrup Fearnley museet,…
Arif dundrer gjennom høyttalerne og livet er som det skal. Bassen river i mellomgulvet, den samme følelsen som første gangen jeg traff deg, med plastglass i hånda og alkoholsløret som gjorde virkeligheten mykere. Festivalsommeren er i gang, og jeg danser med følelsen. Jeg har et program i baklomma, krøllet sammen, fuktig av kondensen fra sola…
Dette er min type barnebok. Veggpryd, farger og gatekunst er en evig favoritt. Alt som gir lys i hverdagen, skiller seg ut, forvandler grå vegger til kunstverk og fargeeksplosjoner står høyt på lista over ting jeg liker (ved siden av kakao og stearinlys og regntunge høstkvelder). Så høyt er det på lista at jeg pleier å…
Min yndlingsfarge. Sekken min da jeg skulle begynne på skolen, et nytt sted, alene. Vannet jeg sprellet i, dypet, knappen jeg fikk for 200 meter avstand. Trikkene som drønner gjennom byen, ekkoet som kaster seg fra de fargerike bygningene i Thorvald Meyers gate. Kjærligheten, ikke den ekte, men den av sukker, som vi skrapte sammen panteflaster…
Alene på W.B.Samson. Jeg ser opp til mennesker jeg ikke kjenner. Hemingway. Murakami. Brontë. Saabye Christensen. Duras. Jeg sluker deres bøker, deres liv, deres indre erkjennelser, tanker, drømmer. Jeg lever meg inn i en virkelighet som ikke er min, og jeg ønsker, jeg romantiserer, jeg lengter etter det kreative, det herjede, det vonde, kunstnersjelen. Jeg vil…
Hvorfor er livet en klisjé? Mennesker fyller livene sine med ordtak og klisjeer. Løkkeskrift på veggene, for nærmest oss er kjærlighet og et hus er ikke et hjem før man trives . Vi samler på det åpenbare, leter etter en sammenheng i det meningsløse, det kjedelige, det grå. Alt som gir oss noe håndfast, i…
Med hjerter i asfalten og istapp i magen. Alene tråler hun gatene i slitte sko, de hun fikk i julegave fra storesøster den gangen de fortsatt snakket sammen. Nye sko og en medliden klem. Men det var lenge siden, ikke noe hun tenkte på nå lenger, hun kunne ikke det, klarte ikke. Hun hadde uro i kroppen, den…
Langt over kvartlivskrisa holder vi fast. Vi røyker bomma sigaretter og henger på Youngstorget. Bar til bar. No. 19. Internasjonalen. Kulturhuset. Angst. Mono. Jaeger. Vi nekter å gi oss. Vi klamrer oss i det trygge, det håndfaste, det vi kan. Fylla. Tequila. Pikekyss og sene kvelder. Fargeeksplosjon gjennom slørete øyne, vennskap over bardisken. Vokse opp, det…
Oslo er vakrest fra sjøsiden. Stille. Byen har gått inn i en kvalt dvale, en fåmælt harmoni. Det er juli, og innflytterne har tatt tog og buss og fly og bil tilbake til de andre byene som jo er fine å se på, men ikke helt som det skal være. Resten har reist på ferie – Syden og…
Barnslighet trumfer alderdom. Voksne mennesker er kjedelige. Femti nyanser med grått, kaffeflekker og overtid. Utbrenthet. Alvorlighet. Regninger. Stress og magesår og ryggproblemer og bilturer til treningssenteret for å svette ved siden av femti andre, grå mennesker. Som liten så jeg opp til disse, gledet meg til å bli stor, voksen, til å ha full kontroll…
For himmelen er rett over meg. Yuna synger om å være seg selv. Om å lete etter noe fantastisk. Og at himmelen er rett over oss. Tre år har gått siden jeg oppdaget denne sangen, men den er fortsatt på spillelisten min. I ny og ne triller tonene over høyttaleren hjemme, eller gjennom hodetelefonene jeg elsker, fordi…
.. hvisker løgnen. Men jeg gjør det. Overbevisende. Hjernen har mange egenskaper. Telle. Regne. Tenke. Filosofere. Fortelle historier. Reflektere. Lyve. «Jeg trenger deg ikke». Hele kroppen vet at det er løgn, men hjertet tror. Banker. Gir opp. «Jeg trenger deg ikke» banker hun, men det er ikke sant skriker hele meg lydløst. I går gikk jeg forbi…
Der det er kaldest – det er der det varmest. Undergrunnen er kald. Vi haster forbi i morgenrushet, under bakken, forbi Grønland T-banestasjon. Mandagen lurer, paraplyene slås opp og ned, skal du ut eller inn? Menneskene presser seg frem, T-banen fylles til randen av stress og morgensvette, vi er allerede fem minutter for sent. Kontrollørene tripper,…
Våren har tatt over Botanisk Hage og jeg blomstrer. Kanskje er det klisjé at våre sosiale medier oversvømmes av blomsterbilder i disse dager. Kanskje er det noen der ute som rynker på nesa og tenker at det er teit å være en av disse, blomstermenneskene, uoriginale spredere av bilder hvem som helst kan ta. Kanskje…
Bagateller, egoisme og kjærlighet. «Er alt bare bagateller?». Hun kastet på hodet, det lyse håret hang løst i vinden, den søte angen fra Redken-sjampoen hun kjøper billig på nettet fulgte vinden i det hun snudde seg mot meg. De skarpe, blå øynene skar rett gjennom den kalde vårlufta. Vi gikk gjennom Frognerparken en søndag, som så mange søndager før, og…