De små tingene – det er de som gjør meg glad. Det kan være Karl Johans gate på en regnværsdag, der jeg snublet over Ibsens store ord på bakken. Det kan være den lille jenta full av farger, drømmer og med eventyr i baklomma jeg gikk forbi på Grønland da hun øvde på å si…
Endelig en voksen søndag. Livet mitt er fylt av whiskey-rus og opplevelser jeg ikke husker. Helgen forsvinner vanligvis i en alkoholtåke, der pikekyss, tequila og nattmat dominerer. Jeg klager ikke, på ingen måte, men voksenlivet jeg en gang hadde, det som passer en jente, nei kvinne, mot slutten av tyveårene, det lever jeg veldig sjeldent. Men…
Alt jeg ser er deg. Lukten er det første som møter meg. Den stramme, runde aromaen ligger som et florlett lag over kafeen, jeg lokkes, en usynlig hånd drar meg inn, jeg er statist i tegnefilmene jeg så i barndommen, uten vilje, silkemyke hender trekker meg videre, inn i lokalet. Døren knirker i det jeg lukker den, jeg setter en fot…
Snøen som var, varmen som blir. Våren brer sine varme armer rundt meg, solen vil være i veien, blender gjennom solbrillene, bjørken vokser opp, vokser ut, fuglene kvitrer og blomstrene sprenger. Det er vår, men gårsdagen er fortsatt tydelig. Selv om det er rart å tenke på at det en gang har vært vinter, så har…
W.B. Samson har de beste skolebrøene, Oslo de beste opplevelsene. Mine søndager etter at du flyttet ut har blitt annerledes. Fine. Ensomme. Annerledes. Jeg lager ikke lenger frokost for to, jeg stryker deg ikke i håret for å vekke deg, du kysser meg ikke lenger på nesa når du snur deg, de lange morgenene i…
Kjærlighet er en vårlig bris langs bryggekanten. [wikipedia:] I lett bris byrjar små lauv og kvistar å røre på seg medan frisk bris kan få trea til å byrje og svaie i vinden. [thea:] Bris. En lett berøring, som nyvasket sengetøy til tørk i hagen på sommeren, da du som barn løp mellom tekstilene, pustet inn…
Fra høyt oppe til langt nede til hodestups forelsket. Med magen i halsen og flaggermus i hjernen tok jeg i dag det store steget, fulgte instinktet, det jeg har drømt om siden jeg så Tupac og Scary Spice dekket i sirlig skrift: Jeg har tatt en tatovering. Og ikke en hvilken som helst tatovering. Jeg…
Hvem sa at borte bra, hjemme best var klisjé? To uker av. På Cuba er det (nesten) ikke internett å oppdrive. Men det er strender, sol og varme. Det er amerikanske femtitallsbiler, sigarer og tonnevis med rom. Det er det perfekte avbrekket fra kalde Oslo, fra jobb, venner, fremmede. Det er kultur og familie. Men…
Det er ikke på Frogner jeg hører hjemme. Men jeg later som. Grünerløkka er mitt. Bare mitt. Det er her jeg har slått leir, i femtikvadraten i Fagerheimgata, der vi en gang var to, ikke nå lenger, nå deler jeg seng med ensomheten. En sjelden gang drister jeg meg ned til Torggata, eller til Youngstorget, eller til Grønland…
Nordenga bru er navnet. Operapassasjen er veien. Jeg går den i ensomhet. Robert Frost skrev en gang om to veier, ikledd høstprakten, langs en sti delte de seg. Det ble raskt tydelig at han ikke kunne ta begge veiene, og valget falt på den veien færrest hadde trådd. I følge han selv utgjorde det hele forskjellen. Diktet analyserte jeg for første gang…
Du kaller det Møkka-Løkka, jeg slutter ikke å elske for det. Oslos rykte følger meg. Møkka-sted, Møkka-Løkka, møkk, skitt, rot, dop, slitt, søppel, tiggere, hasj-lukt du egentlig ikke vet hva er. Du sier forferdelig og rynker på nesa. Tar toget bort, vekk, til suburbia, forstadslivet, med mislykka muffins og streben etter det perfekte, pilates-livet, der du…
Vin, Bølgen&Moi Briskeby og det usensurerte singellivet. Søndag. Sol. Vår. Der du har gått søndagsturen med trillegruppa, joggeskoene stramt snørt fast rundt anklene dine, satt på en vask og kranglet med samboeren, har jeg kippet på meg støvlettene, sneket meg ut bakveien fra leiligheten jeg ikke lenger husker, bustete hår og skammens og stolthetens gange…
Det er tørke i Oslo. Å være singel i Oslo er en tilstand mange av mine trygge, kjærlighetssvøpne men halve venner glorifiserer. De grå, som ønsker seg bare én kveld uten mann, barn, forpliktelser eller hemninger. Tinder-appen min blir sveipet og saumfart på hvert vorspiel, akkompagnert av høylytt latter, livet mitt er det halv-lunkne standupshowet…
Løftet brøt hun en lang vinter senere. Hjertet var revet sønder, som tusen papirbiter fraktet med vinden fra kanten av Oslo. Over vannet forsvant den jenta hun en gang kjente. Han trampet i stykker hjertet hennes, og hun. Hun hadde gitt han lov. Hun hadde gitt opp. 274 dager hadde gått i et vakuum, 6…
Knyt joggeskoene godt fast og ta en ny vei til hverdagen. Vårens tilskudd til virkeligheten min har betydd alt for meg. Å karre seg gjennom isete gater og mørke hjerter har jeg gjort én vinter for ofte, nå er det vår, endelig, og de skal snart feie gatene og jeg feirer. Jeg går til jobb,…